20 milliarder mer i skatt, en storstilt klimaomstilling, kraftig omfordeling og utredning av velferdsprofitører. En ekstra milliard til gratis SFO, tannhelsereform, innføring av en grønn folkebonus og innstramming av oljeskattepakken. En flytting av budsjettmidler der 18 milliarder er målestokken. Ingen hjelp til Ap med å reparere deres egne løftebrudd.
For å nevne noe.
SV var ikke akkurat smålåtne da de startet budsjettforhandlingene med å legge fram sitt alternative statsbudsjett mandag formiddag. Det gjør ikke saken enklere at SV-leder Audun Lysbakken ikke ønsker å smøre en budsjettenighet med flere oljepenger.
[ Ord betyr noe. Også ordet snikislamisering. ]
Det er ingen tvil om at SV er svært godt forberedt. De må venne seg til å være gjenstand for en hel annen interesse, og et helt annet trykk, enn de har vært vant med.
For første gang i historien brukte SV PowerPoint da de presenterte sitt alternative budsjett. Selve budsjettdokumentet kom på glanset papir i firefargers trykk. Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen er blitt konsultert. Hun har verdifull erfaring: Hun var finansminister i fire år, hun har sittet i regjering med Ap og Sp – og hun har forhandlet i Stortingets finanskomité på vegne av SV med Ap-regjeringene på 90-tallet. Alt dette har gitt henne kunnskap som kan komme godt med nå.
Det største problemet for SV er ambisjonsnivået
Biografien om Kristin Halvorsen har tittelen «Gjennomslag». Det er et stikkord også for Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken. De er på jakt etter blanke, tydelige seire når de setter seg ned ved forhandlingsbordet.
Men vil de få det? Det største problemet for SV er ambisjonsnivået. Faren er at når partiet går så høyt ut som de gjør nå, vil selv solide gjennomslag framstå som puslete, sammenlignet med utgangspunktet. Og strategien med å ikke hjelpe Ap med å reparere egne løftebrudd, kan føre forhandlingene inn i et spor der det blir mer kamp om å unngå å sitte igjen med svarteper, enn å oppnå reelle politiske seire.
[ Jeg har havnet i en plutselig sorg. En tilstand jeg tidligere aldri har kjent på. ]
Gjennomslag-strategien framstår heller ikke som helt gjennomarbeidet. Samtidig som SV forventer store seire på klima og fordeling, har partiet varslet at alt skal på bordet – stort og smått. Det kan komplisere forhandlingene ytterligere. Fristen for å avgi finansinnstillingen er 26. november, altså fredag neste uke. Det er ikke all verdens tid.
På Hurdal ble det brudd. Det resulterte i en mindretallsregjering. I Stortinget er utgangspunktet et annet. Disse forhandlingene må resultere i en enighet og i et flertall på et eller annet vis. Alternativet er at Støres regjering vender seg mot andre enn SV allerede ved første korsvei. Det er verken han eller SVs ledelse tjent med. Derfor er det mest sannsynlig at dette kommer til å gå bra til slutt.
Det er en annen viktig faktor å holde øye med under disse forhandlingene, enn bare om det blir enighet eller ei, og hvem som får til mest. Når høstens runde er over, vil vi ha fått en tydelig pekepinn på om det er sannsynlig at SV vil gå inn i regjeringen Støre etter hvert. Konstruktive forhandlinger i en rolig tone, som gjøres opp i finanskomiteen uten at de parlamentariske lederne eller sentrale spillere fra regjeringsapparatet må inn og rydde opp, vil tale for det. Vanskelige forhandlinger med mye dramatikk og tungt arbeid over fristen, vil peke i motsatt retning, og kanskje også mot et samarbeid med sentrum for Støre utover i perioden.