Kommentar

Europapolitikken for retten

Domstolen skal avgjøre om Stortinget brøt grunnloven og – kanskje – må stemme på nytt om EUs energibyrå.

Nei til EU har gått til sak mot staten på grunn av vår tilslutning til ACER.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har foregått store ting i Oslo tingrett, under radaren til de fleste medier. Nei til EU har gått til sak mot staten fordi organisasjonen mener at Stortinget brøt Grunnloven da Norge innlemmet EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Vedtaket ga EUs energibyrå ACER myndighet over deler av energipolitikken vår. Om Nei til EU får medhold i retten, kan det få omfattende konsekvenser for Norges Europa-politikk.

Vi har tilsluttet oss en rekke byråer og vedtak fra EU-systemet de siste snart tretti årene. Det skjer gjennom grunnlovens paragraf 26, som bare krever alminnelig flertall. Dette begrunnes i at disse overføringene av makt er «lite inngripende». Det var et slikt alminnelig flertall som avgjorde at Norge tilsluttet seg ACER i 2018. KrF, Rødt, Sp og SV stemte imot, mens Ap og MDG stemte for sammen med regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre.

Det som synes sikkert, er at en ny behandling i Stortinget vil bety at Norge sier nei til ACER

Nei til EU vil ikke godta at våre politikere kunne melde oss inn i ACER på den måten. En så alvorlig sak som suverenitetsavståelse på et av samfunnslivets kjerneområder, energisektoren, må avgjøres etter grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall og at minst to tredeler av stortingsrepresentantene er til stede i behandlingen, hevder Nei til EU.

Dermed tok de saken til retten. Det var satt av fem dager til saken i tingretten i forrige uke.

Dette har mindre med de skyhøye strømprisene vi har akkurat nå enn mange vil ha oss til å tro. Det er ikke utenlandskabler og eksport av strøm som er oppe for retten. Spørsmålet tingretten skal ta stilling til, er dette: Har staten rett når den hevder at maktoverføringen er «lite inngripende», og at Stortinget ikke brøt Grunnloven? Eller er det Nei til EUs tolkning som må ligge til grunn når organisasjonen mener vedtaket innebærer suverenitetsavståelse over deler av norsk energipolitikk?

Svaret på det spørsmålet vil avgjøre om saken må tilbake til Stortinget for ny behandling, denne gangen i så fall etter paragraf 115. Vi vet ennå ikke hvilket syn retten vil falle ned på. Det som synes sikkert, er at en ny behandling i Stortinget vil bety at Norge sier nei til ACER.

Det står ingenting om ACER i regjeringens styringsdokument Hurdalsplattformen, men Senterpartiet, som har vært blant de tydeligste motstanderne av norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, sier til avisa Klassekampen at de står for sitt nei. KrF, Rødt og SV har heller ikke endret syn, og får nå følge av Frp, som har snudd i saken siden partiet gikk ut av regjeringen. Dem fem partiene har mer enn nok stemmer til å sikre blokkerende mindretall mot ACER.

Et eventuelt nei til ACER vil bety at Norge tar i bruk den mye omtalte vetoretten i EØS-avtalen. Det har vi bare gjort én eneste gang tidligere, og da var det høyst midlertidig. I 2011 sa den rødgrønne regjeringen nei til EUs tredje postdirektiv. Høyre og Frp trakk vetoet tilbake da de inntok regjeringskontorene.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «gjennomføre en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år». Det er ikke helt umulig at rettssystemet vil sette Europa-politikken på en større prøve enn den nokså forsiktige formuleringen til regjeringspartiene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen