«Three words: tax the wealthy». Bernie Sanders på Twitter, 27. oktober i år.
Lesere av Dagens Næringsliv må ha satt morgenkaffen i halsen tirsdag da dagligvaregründer og milliardæraspirant Karl Munthe-Kaas på avisens forside tok til orde for en radikal endring av skattesystemet. Han ville fjerne inntektsskatt for alle som tjener under én million og la de rike og formuende betale samfunnsgildet.
Hun mente det bare var en løsning: «Vi må skattlegge de rike mye hardere».
Vi må beskatte pengebingene, sa han, og pekte kritisk på Arbeiderpartiets svært konservative tilnærming til bruk av skatt som omfordelende redskap. Han klør seg i hodet over at det progressive prinsippet for skatten ender ved terskelen til landets private pengebinger. Formuer er det i realiteten knapt skatt på. En formuesskatt med stadig lav sats, men uten avkortinger og unntak, ville med Munthe-Kaas’ opplegg langt på vei ha erstattet all skatt på inntekt for staten.
Også Fagsjef i Tankesmien Agenda, Hannah Gitmark, ypper til skattedebatt, og skrev denne uka i Dagsavisen om behovet for et bedre skattesystem. «Dagens skattesystem er ikke spesielt progressivt. SSB-studier viser at den rikeste tusendelen av nordmenn i 2018 betalte 11 prosent av inntekten sin i skatt. Det er under halvparten av en vanlig sykepleier eller lærer, som betalte 25 prosent», skrev Gitmark.
Det er et gryende skatteopprør på gang, som bør lyttes til. Munthe-Kaas og Gitmark er ikke aleine om å ønske seg mer aktiv bruk av skattesystemet.
For noen uker siden satt jeg i en middag med en direktør innenfor finans. Vedkommende styrte en milliardbutikk og har lenge jobbet i finansmarkedet. Vi hadde langt mer til felles enn jeg hadde trodd. Hun delte min bekymring for ulikhet og skjevfordeling av landets og verdens økonomiske ressurser.
Du vet, sa hun, det er ganske ille fatt når vi finansfolk blir marxister. Hun mente det bare var én løsning for å unngå at den galopperende skjevfordelinga skal skape uro og bli farlig: «Vi må skattlegge de rike mye hardere».
Poenget hennes var kanskje ikke omsorgen for de fattige, men bekymring for systemet og dets balanse. Kriser er sjelden bra for kapitaleierne, historisk sett. Men koronakrisa har avslørt at krise også kan være en gedigen forretningsmulighet. Særlig når staten og skattebetalerne utligner det meste av risikoen. Kapital summerte seg fram til at det var blitt 21 nye milliarder i Norge i fjor. På lista over våre 100 rikeste, er det nå om lag 70 arvinger. Unge menn fra Oslo-området dominerer feltet. Penger og makt går hånd i hånd.
[ Forskjellene mellom oss har økt kraftig de siste 40 årene. Hvorfor du skal bry deg om ulikhet. ]
Arbeiderpartiet mente når de satt med makta i landet i åtte år at skattenivået var det rette. Etter fire år med høyrestyre gikk de til valg på å øke skattene. Det gikk katastrofalt dårlig i 2017. Skattene ble senket gjennom hele Solberg-regimet med til sammen over 30 milliarder. Nå mener Arbeiderpartiet at dette nivået er bra, og partiet har i praksis bare gått inn for en skattejustering. Litt opp for de som tjener over 750.000, litt ned for de som tjener under, også kommer det en skjerpelse av formuesskatten. En håndfull kroner mer i fellesskapets kasse, men skattelettelser for åtte av ti av oss. Ellers fredes Solbergs skattekutt og avvikling av arveavgiften. Munthe-Kaas kaller dette flikking når regjeringspartiene gikk til valg på reell omfordeling. Ja, det er veldig små skritt for å løse et veldig stort problem.
Det er ikke vanskelig å være enig med forretningsmannen. Det er overraskende at Arbeiderpartiet ikke våger mer på skatt. Som verktøy for omfordeling og for å styrke felleskassa. Det første partiet gjorde helt klart før valgkampen, allerede i november i fjor, var å komme med et skatte- og avgiftsløfte. Partiets tilnærming til skatt virker å være mer taktisk enn politisk. Budskapet til velgerne var at det ikke var grunn til engstelse. Selv om partiets fremskutte menn og kvinner hadde hamret løs på Høyres skattelettelser gjennom åtte år. Ja, det var selve gjennomgangsmelodien. Nå er det bare Rødt og SV som synger ut om behovet for skatteskjerpelser. Mandag kommer Ap-/Sp-regjeringens forslag til budsjettet for 2022 og svaret på hvilke konkrete skattegrep som gjøres.
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Eigil Knutsen avviser Munthe-Kaas. Et uklokt forslag, sier han. Det er mulig Munthe-Kaas’ sitt forslag og modell er science fiction for det politiske etablissementet, men det er viktig å lytte og ta debatten om hvordan skattesystemet best kan brukes. Støre-regjeringen kan begynne med å skjerpe det nylig nedsatte skatteutvalgets mandat, slik Gitmark i Agenda ønsker. Høyres instrukser til utvalget kan og bør endres. Omfordeling og ulikhet er ikke prioritert i utformingen av mandatet, og det er også en føring om at utvalgets konklusjoner ikke skal medføre økte skatter. Den nye regjeringen bør endre dette mandatet.
Hvis ikke vil Rødt oppleve medlemsvekst også blant norske finansfolk.