Kommentar

Gode forbilder

«God fredag»-spalten: Jeg tipper det var det året jeg ble åtte eller ni år. Jeg sto i butikken «Berg Sport» med alle pengene jeg hadde fått til bursdagen, og min mor var mildt fortvilet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I hendene holdt jeg en hvit fotball med tre røde ruter. Det var en sånn fotball som Bodø/Glimts A-lag spilte med. Den kostet alle pengene mine. Butikkinnehaver Harald «Dutte» Berg så på meg, tittet på mamma, og så tok han den svinedyre ballen ut av de små guttehendene. «Du trenger ikke en sånn, gutt», sa han, og ga meg en helt annen ball. Jeg svevde ut av butikken, med den ballen «Dutte» hadde sagt at jeg skulle ha. Med den kom jeg til å trene i timevis, hver dag, i årevis. Og fortsatt hadde jeg masse penger i lomma.

En hel by og en hel landsdel så opp til, og ser fortsatt opp til, mannen som en gang ble kåret til Norges beste fotballspiller noensinne. Haralds svoger, den nå avdøde visesangeren Terje Nilsen, skrev «Du må ha vært dær førr å kuinn forstå» i sangen om sandstranda Mjelle. Og, ja, jeg tror man må ha bodd i Bodø for helt å forstå hva Harald Berg og familien Berg har betydd for den kollektive selvtilliten, ja, nærmest for å ha løftet Nord-Norge ut av mørketida. De var forbilder for absolutt alle.

Harald Berg

#TBT In het kader van Throwback Thursday, deze prachtige goal van Harald Berg. De Noor scoorde bij zijn debuut op 10 augustus 1969 gelijk driemaal. Dat seizoen maakte hij in totaal 17 doelpunten!

Posted by ADO Den Haag on Thursday, November 24, 2016

Blant Harald Bergs fem talentfulle barn, kom det tre sønner, Ørjan, Runar og Arild, som var omtrent like gode som faren til å spille ball. De videreførte arven til Berg-familien. Autoritet på banen, beskjedne utenfor, talent i bøttevis, men ingen store egoer. Så kom det jaggu en generasjon til, og med barnebarn Berg, Ørjans sønn Patrick, som dirigent, feide Bodø/Glimt Roma av banen med smått utrolige 6–1 i forrige uke. Roma-trener José Mourinho, selverklært som «The Special One», gikk på sitt aller største nederlag i en nordnorsk by med 50.000 innbyggere. Har vi noen gang sett en større norsk fotballprestasjon, har noen spurt seg.

Mitt enkle svar på det: Verdens fotballfans har i alle fall ikke fått være direkte vitner til noe større fra en norsk fotballbane. I motsetning til da Harald var best i Nederland, som den gang var blant de beste ligaene i verden, eller da Ørjan og Runar oppnådde sine bragder med Nils Arne Eggens Rosenborg, hadde Patrick hele fotballverden som tilskuere da alle veier på Aspmyra førte til Romas mål. Familien Berg og deres gulkledde fotballklubb gikk gjennom norsk fotballs digitale lydmur målt i hashtags og oppmerksomhet.

Verden har mer enn nok av unger som ser opp til flashy fotballspillere som forsøker å viser fram sin rikdom med rolexklokker, dyre biler og ferieturer til Dubai.

—  

Da tenkte jeg at verden har mer enn nok av unger som ser opp til flashy fotballspillere som forsøker å viser fram sin rikdom med rolexklokker, dyre biler og ferieturer til Dubai. Det kan utelukkende ha vært bra at noen flere kanskje har fått et nytt forbilde fra tredje generasjon i en familie som velger den billigste ballen. God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen