Jeg er, som VIF-tilhengerne, motstander av VAR (Video Assistant Referee). Hvorfor? Fordi dommernes skjønn er en stor del av fotballspillet. VAR flytter dette skjønnet bare inn i et rom som forsinker hele prosessen, der millimetermåling skal avgjøre om det eksempelvis er en offside eller ikke. Jeg har mye mer sans for det overordna juridiske prinsipp: Tvilen skal komme tiltalte til gode.
Dessuten drepes den spontane gleden ved en scoring ved at den altfor ofte skal revurderes av en jury. Noen peker på at det bare blir en ny form for spenning. Blir det straffespark? Godkjennes målet? Erfaringen er vel at det utløser bare mer frustrasjon. Dommeren må få være mer enn en sekretær, han skal dømme. Og vurderingen av eksemplevis ja eller nei til straffespark, kan være like skjønnsbetinget i juryrommet som på banen eller på tribunen. Det er uhyre mange elementer i praktiseringen av fotballreglene det ikke er faglig enighet om.
VIF-supporterne forlot Intility for å markere sin misnøye med klubbens håndtering av spørsmålet. Vålerenga som klubb har gått grundig til verks. Så grundig at sportssjef Jørgen Ingebrigtsen verken kunne svare ja eller nei da Dagsavisen spurte ham om klubbens syn i forrige uke. VIF har levert en avhandling med spørsmål som må avklares til Norsk Toppfotball. All ære for den jobben. Men supporternes syn manglet. Og supporterne er de som skaper rammen i en stadig mer presset norsk fotball. Og VIF endte opp med å si ja.
Vi er redd det var betydelig større engasjement rundt Manchetser United – Liverpool (0–5) søndag enn den samtidige kampen Vålerenga – Haugesund (2–1) eller hvilken som helst av de andre norske kampene. I Premier League er det VAR med en rekke latterlige utfall. Det er kun i mesterskap det har fungert sånn noenlunde til nå.
Ja, VAR er antakelig kommet for å bli internasjonalt. I Norge blir det innført i øverste liga fra 2023 med de kostnadene det innebærer. Kunne ikke Norge vært en øy fri for VAR? Der vi i stedet brukte VAR-ressursene på å utvikle verdens beste dommere?