Spesielt når de kommer med gaver. Uttrykket i tittelen viser til historien om Den trojanske hest. En gave som viste seg å være full av soldater. Det har gått inn i språket fordi vi vet at en gave aldri kommer uten betingelser og kostnader.
Små forskjeller og likebehandling av arbeidstakere er førstelinja som ikke må ryke, i forsvaret av den norske modellen.
Vi har fått en påminnelse om det i år. Flere bedrifter har blitt landskjente for at de gir goder til sine ansatte under forutsetning av at den ansatte ikke fagorganiserer seg. Altså: Du skal få penger hvis du frivillig sier fra deg retten til å forhandle kollektivt om lønn, arbeidstid, helse miljø og sikkerhet, og andre forhold som kan skrives inn i en avtale mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner.
«De ansatte kan ikke få i pose og sekk», sier de. Klassisk splitt og hersk. Det finnes bare én sekk. Alle bedriftseier vet at de kan redusere den totale lønnspotten ved å gi mere penger til noen få, og mindre penger til de mange. Små forskjeller og likebehandling av arbeidstakere er førstelinja som ikke må ryke, i forsvaret av den norske modellen.
En tariffavtale er et resultat av en lang rekke forhandlinger der betingelser skrives inn eller ut etter enighet mellom to parter. Goder som ikke står i avtalen, kan trekkes tilbake uten varsel av ledelsen og slik brukes som pressmiddel for å disiplinere medarbeiderne. Dette handler derfor ikke først og fremst om penger, men om makt over arbeidshverdagen, og om innflytelse over eget liv. Retten til å organisere seg er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Å kreve at du frivillig må si fra deg en menneskerett for å få være med å dele hele lønnspotten, er uverdig.
Flere av bedriftene som nedverdiger seg til å prøve dette har også andre personalgoder som signaliserer en grunnleggende mistillit til egne ansatte.
Hva med bonus til de som ikke har noe sykefravær? Virker jo som en raus ordning. Men er det? Det er ingen grunn til å tro at bedrifter som har slike ordninger bruker mer penger på lønn, enn de ville gjort uten en slik bonus. Ergo tas disse pengene fra et budsjett der de kunne ha blitt forhandlet om på linje med andre lønnsmidler. Slik blir det en overføring av lønnsmidler fra de som er syke til de som er friske. De som har, de skal få enda mer, som det står i skriften.
Ingen bedriftsledere innfører ansattegoder for å være snille. De gjør det fordi det lønner seg. Takknemlige ansatte er veloppdragne ansatte, som er billigere ansatte. Å organisere arbeidsfolk handler om å komme vekk fra slike gaver, og over i et arbeidsliv med avtalte plikter og rettigheter. Ingen arbeidstakere går heller på jobb for å være snille med aksjonærer eller ledelse. De gjør det først og fremst for å tjene penger. Det disse bedriftslederne i praksis sier til sine medarbeidere er: Hvis dere frivillig gir fra dere makt, skal dere få noen flere penger. Se for deg at de som styrer landet vårt sa det samme: Hvis du frivillig gir fra deg stemmeretten skal du få lavere skatt. Nei?
Kapital er makt. En stor og godt organisert fagbevegelse har også mange veier til makt. Det har flere bedriftsledere merket det siste halvåret når de har måttet innse at de har verdier som ikke er noe tess. Denne organiserte makten er grunnen til at borgerlige politikere og folk som lever av kapitalinntekt er konstant på jakt etter å svekke fagbevegelsen. Det handler om penger, og det handler om makt. Det handler om hvem som har hånda på kniven som deler kaka. Den innflytelsen uorganiserte tar for gitt, bygger på at noen andre tar kampen. Disse sakene er formidable argumenter for å organisere seg.