Kommentar

Fantorangen bør bli landets neste miljøvernminister

Med sin opptreden i den nye James Bond-filmen tar Fantorangen oppmerksomheten bort fra de traurige regjeringsforhandlingene.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I et dystert nyhetsbilde, med havarerte regjeringssonderinger, høye strømpriser og regjeringsforhandlinger mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, så er det en hendelse som har gledet mange denne uka. Fantorangen er med i en scene i den nye James Bond-filmen, der den ikke akkurat hemmelige agenten befinner seg på ei hytte i Nittedal og har TV-en på. I mine guttedager hadde 007 annet å bestille enn å slå på TV-en, men det får være en annen sak.

Siden denne spalten har mange eldre lesere kan jeg fortelle at Fantorangen er en dukkefigur som dukket opp (hva gir dere meg?) i Barne-TV i 2007, og siden har vært en av landets største kjendiser. En elskelig skapning som for alle som er født i det nye århundret her i landet er mer kjent enn James Bond selv. Nå kommer Fantorangen til å bli sett i hele verden, og melder seg på blant andre nordmenn som er kjent i utlandet, som Ole Gunnar Solskjær, Erling Braut Haaland, og … tja … nevnte jeg Solskjær?

Fantorangen er en blanding av en orangutang og en elefant, som ble kalt Orangufanten da NRK fikk ideen fra animasjonsprodusentene Qvisten. Dukka ble omdøpt da NRK tok til seg rettighetene. For øvrig et forhold det har vært litt småkrangling om. Det er faktisk forbausende ofte det blir bråk rundt denne figuren.

Det vakte nasjonal uro da Fantorangen fikk ny stemme i 2018. Noen mente at barnas oppvekstforhold var truet. Dette var ingenting mot traumet mange ble påført da noen lagde en russeaktig sang der en stemme som lignet mistenkelig på Fantorangens framførte uanstendige fraser som vi ikke gjengir i denne dannede spalten.

Da Fantorangen feiret jul i fjor og sang «Du grønne glitrende tre» ble tekstlinja «den skal minne oss om vår Gud» endret til «minne oss om vår jul». Å bare minne oss om «vår jul» skal vi ha oss frabedt her i landet. NRK måtte beklage, og i en avisartikkel i Vårt Land reddet rikskringkastingen julefreden med en formell erklæring om at Fantorangen ikke er ateist.

Fantorangen fikk en egen app i 2019. Her kunne man blant mye annet oppleve at dyret prompet. Derfor satte Google 9-årsgrense på denne appen. Barn under ni år skal ikke ha noe av promping. Skadelig for miljøet er det også. Godt at Google slår ned på undergravingen av demokratiet.

Fantorangen var opprinnelig oppfattet som en gutt, men hen er «verken gutt eller jente, men kjønnsnøytral», er den offisielle holdningen til NRK. Her har de beveget seg inn i et ideologisk minefelt. «NRK har endret kjønnet til Fantorangen av politisk korrektisme», skrev en irritert bruker av kommentarfeltet på nettstedet Kvinneguiden. Denne spalten vår er derimot en ivrig forsvarer av «politisk korrektisme», og forsvarer Fantorangens soleklare rett til å være hvem den vil.

Den politiske erfaringen til Fantorangen er god, etter deltagelsen i folkefesten utenfor Stortinget i anledning stemmerettsjubileet i 2013. Med det nye oppsvinget i interessen for Fantorangen kan det kanskje bli aktuelt med en post som miljøvernminister, siden de gjenværende partene i regjeringsforhandlingene ikke har så sterke interesser på dette feltet. Alternativene tør jeg ikke tenke på, og Fantorangen har altså stått i sterke stormer før.