Kommentar

Kjøttvekta i politikken

Det vil være dyp forakt for velgerne å stoppe oljeleting.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er et bredt flertall på Stortinget for fortsatt oljeleting. Ap-leder Jonas Gahr Støre vil derfor ikke sette på oljebremsen. Med SVs nei til regjeringsdeltakelse har partiet i realiteten gitt fra seg muligheten til å påvirke oljepolitikken nevneverdig. SV ble tilbudt litt på oljeområdet i sonderingene med Ap og Sp på Hurdalsjøen hotell. Men litt var altså for lite for SV-leder Audun Lysbakken. SV stilte urealistisk høye krav.

Her slo den politiske kjøttvekta inn. Ap og Sp har nemlig 76 representanter på det nye Stortinget. SV har bare 13. Blant våre folkevalgte er det 133 representanter fra Ap, Sp, Høyre og Frp som vil ha fortsatt oljeleting. Det er bare 32 representanter fra SV, Rødt, MDG og Venstre som vil stoppe å lete etter olje. KrF har inntatt en mellomposisjon med begrenset leting.

Riset bak speilet må være at SV tør felle en Støre-regjering.

Også AUF-leder Astrid Hoem forsøker å presse moderpartiet til å stoppe videre oljeleting. «Det kommer ikke til å skje», får hun i klokkeklart svar fra Jonas Gahr Støre. Han vil utvikle, ikke avvikle oljeindustrien. En offensiv klimasatsing må utvikles på oljeindustriens skuldre. Støre viser til Arbeiderpartiets program som jo gjelder i fire år. AUF-lederen burde derfor ha ventet med å ta denne omkampen.

SV går nå i opposisjon til det som ventes å bli en Støre-ledet regjering med Ap og Sp. Men SV vil likevel være den foretrukne allierte i Stortinget. Regjeringen vil ha det parlamentariske grunnlaget til venstre for seg, og statsbudsjettet må gjøres opp med SV. Det samme gjelder arbeidslivspolitikken. Men hovedlinjene i oljepolitikken må baseres på det brede flertallet i Stortinget som sier nei til oljebrems. Noe annet vil være dyp forakt for velgerne.

I politiske forhandlinger dreier det seg om å gi og ta. Partier krever ofte gjennomslag for hjertesaker som det ellers ikke vil være flertall for dersom våre fremste folkevalgte skulle stemme helt fritt etter partiprogrammene. Innad i en regjering eller gjennom avtaler kan små partier kjempe seg til slike seire. Lofoten, Vesterålen og Senja ble skånet for oljevirksomhet på denne måten. Og Venstre fikk avskaffet pelsdyroppdrett. Bare for å nevne to saker.

SV har i realiteten avskrevet den samme muligheten. Partiet har ikke bare sagt nei til regjeringsdeltakelse, men SV vil heller ikke inngå noen avtale med en Ap/Sp-regjering. SV-leder Audun Lysbakken ser imidlertid for seg at partiet kan legge inn verbale krav når det skal forhandles om statsbudsjetter.

Frp har til en viss grad lyktes med en slik strategi overfor Erna Solbergs regjering. Riset bak speilet må i tilfelle være at SV, i ytterste konsekvens, tør å felle en Støre-regjering. Det vil være et høyt spill. SV kan risikere å bli sittende igjen med Svarte-Per.