Kommentar

Drømmen til Jonas ble knust

Det blir ingen rødgrønn trepartiregjering, slik Jonas Gahr Støre hadde håpet og trodd.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

HURDAL (Dagsavisen): Onsdag formiddag ga Audun Lysbakken en vond beskjed til Jonas Gahr Støre. SV hadde hatt samtaler i løpet av natten. Konklusjonen var klar: De kunne ikke godta premissene for å gå inn i en rødgrønn regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Gjennomslagene på klima, olje og fordeling var ikke gode nok.

Dermed er sagaen om Jonas Gahr Støres drømmeregjering over for denne gang. SV sier de kanskje kan sette seg ved forhandlingsbordet senere i perioden. Men det skal mye til. Da må de starte med blanke ark. I mellomtiden skal det ikke være noen form for avtale mellom SV og Støres regjering. Heller ingen avtale om at regjeringen skal snakke budsjett med SV før de snakker med andre, sa Lysbakken da han kom ut i høstkulda utenfor Hurdalen Hotell og Spa for å forkynne bruddet til det småfrosne pressekorpset.

For Jonas Gahr Støre er dette et politisk nederlag. Han klarte ikke å forhandle fram enighet mellom de tre rødgrønne partiene. Et historisk sterkt mandat fra velgerne ble ikke realisert i form av en solid og stabil flertallsregjering. Nå risikerer Arbeiderpartiet å gå skikkelig lekk på venstre side. Det er fare for at velgerne kommer til å renne ut. Med SV på utsiden av regjeringen, kommer den til å bli svakere på miljø og klima, og store gjennombrudd på disse feltene vil skje ved at SV vinner seire i Stortinget – mens de vil framstå som nederlag eller i det minste innrømmelser fra Aps side.

Det er foreløpig ikke klart om Arbeiderpartiet går i regjering alene eller om Trygve Slagsvold Vedums foretrukne alternativ med Ap og Sp blir resultatet. En avklaring er lovet «i kveld» og det sies at Støre «har en plan».

En Ap/Sp-regjering vil kunne danne flere flertall: Med SV, med Høyre og med Frp. Men også med Venstre og KrF. Ulike kombinasjoner av Rødt/Venstre/MDG/KrF er også mulig, om enn mer teoretisk. Dersom Støre i løpet av perioden søker seg mot et formalisert sentrumsflertall bestående av KrF, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, kommer det til å bli bråk i Ap. Da han snakket om en lignende konstellasjon før valget i 2017, vakte det sterke reaksjoner, ikke minst i LO. Likevel – selv om Støre sier nå at en ny regjering skal finne løsninger på venstresiden, med de partiene som gikk til valg på å bytte ut Erna Solberg, tyder hans tidligere uttalelser på at han gjerne ser for seg et sentrum-venstre-samarbeid på sikt.

SV-leder Audun Lysbakken peker ikke på en enkeltsak når han skal forklare bruddet. Men da han snakket om fordelingspolitikken, pekte han på behovet for å nulle ut skattelettene etter åtte år med Høyre og Frp i Finansdepartementet. Skal vi ta ham bokstavelig, ville det betydd en skatteøkning på 34 milliarder kroner. Ap gikk til valg på å fryse skattene på 2020-nivå. Avstanden har med andre ord vært enorm. I tillegg vet vi at spørsmål om oljeleting og klimapolitikk, ikke minst CO2-avgiften, har vært veldig vanskelige.

Det finnes bare dårlige alternativer igjen nå. Men av de to som ligger på bordet, vil en ren Ap-regjering være det beste. En koalisjon i mindretall har Ap aldri tidligere gått inn i. Da vil Støre få ulempen med å måtte forhandle internt, for så å forhandle i Stortinget. Det er den svakeste varianten av de fire hovedtypene regjering man kan ha. Det sterkeste er flertallsregjering alene, deretter flertallsregjering med andre og så mindretallsregjering alene som nummer tre.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen