Fullt kaos rådet i gatene i Norges største byer i helga. Gledestårer, jubel og en kulturminister i ekstase på dansegulvet. Det er fantastisk at halvannet år med koronakloa rundt oss ser ut til å være over. Og det er lite fristende å være en festbrems. Festbremser er jo det siste kulturfeltet, serveringsbransjen, reiselivet og alle andre som virkelig har blødd under korona trenger.
Som selverklært danseminister gikk kulturminister Abid Raja (V) ut på Twitter og ba om tips til steder å danse i Oslo natt til søndag. Han har brukt de siste dagene til å oppfordre alle til å ta landets kulturtilbud i bruk, så bransjene raskest mulig kan komme på fote igjen. Det er en naturlig oppfordring fra en kulturminister som har hatt ansvaret for feltet som aldri har opplevd en verre krise. Og vi bør alle følge denne oppfordringen: Gå på kino, konsert og teater og spis ute! Men det er ikke bare din og min lommebok som bør redde kulturlivet. Da blir vi fattige på flere måter.
[ Varsler opptrapping av kulturstreiken ]
Krisa i kulturlivet er ikke over fordi Erna Solbergs regjering brått ville åpne hele landet igjen. Koronakrisa vil sette spor i lang tid framover. Og for mange som har jobbet innen kultur, ble korona det som satte en stopper for videre yrkesliv innen feltet.
Kulturlivet i Norge er rikt. Det består av større institusjoner med sterk offentlig støtte, av kommersielle aktører med muskler, men også av det såkalte frie feltet. Denne sekkebetegnelsen omfatter alle som står utenfor de store institusjonene. Og blant disse er tusenvis av selvstendig næringsdrivende. Det er artister, lydteknikere, skuespillere, ja, kort sagt en sekk som rommer det aller meste. I juni var det nærmere 2.000 som fikk støtte gjennom denne ordningen.
Noen husker kanskje at flere av kulturbyggene våre ble lyssatt i rødt i fjor høst? Det var nettopp disse selvstendig næringsdrivende som var årsaken til det. Og de vant fram bitte litt. De fikk forlenget kompensasjonsordningen fram til nyttår 2020. Så kom en ny kamp om akkurat det samme kort tid etterpå.
Det kan virke litt som om Abid Raja ikke husker disse røde bygningene. Han trenger kanskje mer enn rødt lys for å bli minnet på dem han alltid glemmer. For jaggu er de glemt igjen. 30. september, altså denne uka, opphører ordningen for de selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de som har behov for den kan få støtte ut oktober, men så er det slutt. Regjeringen har sagt at det er Stortinget som må komme på banen med et vedtak, uten at de har gjort så fryktelig mye for å sørge for nettopp dette.
[ De ropte red alert og vant: Nå kan de bli tvunget på sosialhjelp ]
Han har fått særdeles mye pepper, men det er ikke slik at Abid Raja ikke har åpnet lommeboka for å hjelpe kulturlivet under koronakrisa. Over 10 milliarder kroner har blitt bevilget til kultur og idrett under pandemien, ifølge Kulturdepartementet. Det er mye penger. Regjeringen har forlenget støtteordninger etter pådriv fra kjente profiler, som har fått overskrifter i mediene. Det er bra, og det hjelper med et kjent navn hvis man skal bli hørt.
Til helga spiller Åge Aleksandersen gratiskonsert. Det er flott at han kan by på det i en tid der de aller fleste er sulteforet på kulturopplevelser. Men det fungerer ikke sånn for alle. Skuespiller Lone Klein, som for bredden av folk kanskje er mest kjent fra en rolle i Hotel Cæsar for ti år siden, skrev et Facebook-innlegg nylig på vegne av seg selv og andre selvstendig næringsdrivende skuespillere som lager forestillinger for barnehager. Hun beskriver en total krise. «For meg er sosialen nå eneste utvei. Da bytter jeg heller yrke, liksom mine kollegaer gjorde», skrev hun.
Kleins fortvilelse er forståelig. Og selv om vi kanskje har vært mest bekymra for smitteutbrudd i barnehager, er det likevel ille at de som har gitt barn noen av deres første kulturelle opplevelser, utenom Netflix og Nickelodeon, selv skal måtte begynne å jobbe i barnehage som ufaglærte. Det er ingen menneskerett å leve av kunsten, kan du si. Men det er veldig synd for alle oss som må leve uten den, i så fall.
[ Meteren er borte: Fullt hus på Rockefeller igjen ]
Det er litt vanskelig å forstå hvorfor den avtroppende regjeringen ikke har valgt å forlenge koronastøtta til denne gruppen kunstnere. Men det må henge sammen med en manglende forståelse av hvor viktige de faktisk er. Det hjelper nok heller ikke at ordningen ligger under Arbeids- og sosialdepartementet, og at Raja eventuelt måttet overbevist Torbjørn Røe Isaksen (H) om å finne mer penger.
Det er nok artigere å være danseminister og dra på filmfestivaler og sprette champagne enn å bry seg med sektorer som jobber innen for eksempel Den kulturelle skolesekken, som jo er et navn det er vanskelig å si uten å humre litt.
Men det usexy navnet til tross: Kulturen i Norge bygges av nettopp denne typen folk. Skal norsk kulturliv ha noen som helst framtid i en verden der algoritmer og globale innholdsgiganter dominerer vårt kulturkonsum, trenger vi grasrota som tilbyr kultur som barn og unge får tilbud om uavhengig av foreldres preferanser, kulturelle kapital eller kjøpekraft. Og vi trenger den delen av kulturfeltet som ikke får de store overskriftene når de raser mot kulturministeren. Det er den kulturen som du ikke nødvendigvis har oppsøkt selv, eller som en robot har funnet basert på det du likte sist.
[ Kulturbudsjettet: Nedhøvlet brunost og sørpete snømenn ]
Vi har spekulert i hva koronakrisa vil ha av langtidseffekter på samfunnet vårt. Allerede nå er klemmen og håndhilsninga vi trodde var historie, tilbake igjen. Og det spørs om det blir like tett blant turgåere i marka i helgene framover. Vi går overraskende raskt tilbake til normalen, og det er fint. Vi trenger å oppleve, vi trenger å få nye inntrykk, og vi trenger kultur som ikke kan strømmes hjemmefra.
Å tørke støv av det rødgrønne kulturløftet med én prosent av statsbudsjettet til kultur, bør være lett som en plett for Støre. Og både Ap og SV har vært offensive i sine angrep mot Raja når han har fått kjeft fra kulturfeltet for å være for gnien under korona. Nå har de snart muligheten til å markere et skifte. Et lurt trekk av den som blir Støres utvalgte kulturminister vil være å gyve løs på ordningen som er så altfor lett å glemme. Det gir nok ikke de store overskriftene, og det gjør ikke at Tom Cruise kommer tilbake til Norge, hvis han i det hele tatt husker at han har vært her. Men det vil være veldig bra for folk flest, og ikke minst barn og unge. Og de skal vel sikkert fortsatt prioriteres.
