Sosialdemokratene SPD har vunnet valget i Tyskland søndag. Såpass er klart dagen derpå. Men å si hva som skjer nå og hvordan valgseieren kan forklares, er ikke fullt så enkelt. Nå venter tøffe og vanskelige forhandlinger for den sosialdemokratiske statsministerkandidaten Olaf Scholz, og de kan ta lang tid.
Den tydeligste konklusjonen etter valget er at Angela Merkels posisjon er noe helt for seg selv. Merkel er den klart mest populære politikeren i Tyskland, etter 16 år ved makten. I løpet av hennes regjeringsperiode har Frankrike og USA hatt fire presidenter hver, Storbritannia har hatt fem statsministre og Italia åtte. Selv om Tyskland har gått godt i disse årene, har det vært turbulent i Europa og i verden. Krisene har kommet på løpende bånd og Merkel har tatt en rekke upopulære avgjørelser i håndteringen av disse. Likevel har det altså vært lite regjeringsslitasje å spore. Merkels sterke posisjon både i Tyskland og internasjonalt forklarer hvorfor et av Olaf Scholz’ sterkeste kort i valgkampen har vært å kopiere Merkels språk og fakter.
[ «Styrken til Olaf Scholz er hans brede politiske erfaring» ]
Personfokuset har vært sterkt i denne valgkampen. I tillegg kan det være tilfeldigheter som bidro til at SPD ble største parti. Det siste året har meningsmålingene svingt kraftig. Både Angela Merkels konservative parti CDU, sosialdemokratene i SPD og miljøpartiet De grønne har vekslet på å være størst. At CDU og De grønne falt i oppløpet forklares med tabber fra deres statsministerkandidater. Olaf Scholz er den beste av tre dårlige kandidater, som Tysklandkjenner Kate Hansen Bundt sa til Dagsavisen før valget. En stor andel av velgerne bestemte seg ikke før i siste liten.
Men det må vel også være politiske årsaker til at SPD vant? Seieren er knapp: 25,7 prosent til SPD, mot 24,1 prosent til CDU. Sammenlignet med sist valg i 2017 er det likevel klart at velgerne har gjort et tydelig valg. SPD går fram med over 5 prosentpoeng, mens Merkels CDU går hele 8,8 prosentpoeng tilbake. CDUs kollaps er dramatisk for et parti som er vant med oppslutning godt over 30-tallet.
[ Folket i Berlin vil tvinge myndighetene til å ta over 250.000 boliger ]
Likevel, å omtale SPDs valgseier som et skifte kan bare forstås innenfor en særtysk, trygghetssøkende kontekst. SPD har regjert sammen med Angela Merkel og CDU de siste åtte årene. Olaf Scholz er finansminister i Merkels regjering og i høyeste grad ansvarlig for den avtroppende regjeringens politikk. I valgkampen har SPD beveget seg mer mot venstre og fokusert på sosial ulikhet og sosialpolitiske løsninger, som økt minstelønn. Likevel er det sikkert at tyskerne langt på vei vet hva de får med Scholz ved roret i en ny tysk regjering. Det er også poenget.
Trygghet og stabilitet er mantra i tysk politikk. Merkel har gjort såkalte storkoalisjoner, som en regjering bestående av SPD og CDU kalles, til sitt varemerke. I 12 av de 16 årene hun har hatt makta har hun styrt en slik regjering. Det er som om Arbeiderpartiet og Høyre skulle regjert sammen i Norge. Det er ikke mulig å få det mer stabilt enn det, opposisjonen parkeres på sidelinja. Nå blir det nye tider. For første gang ligger det an til at tre partier skal regjere sammen i Tyskland. Som ventet har Scholz allerede pekt på De grønne og det liberale partiet FDP som sine nye regjeringspartnere.
De grønne gjør sitt sterkeste valg, og også FDP går fram. I teorien kan De grønne og FDP samarbeide både til høyre og venstre, det gir støttepartiene mye makt i de kommende forhandlingene, og utsikter til å sette sitt tydelige stempel på den neste regjeringens politikk. Det ligger nå an til spennende, men seige forhandlinger. Det jevne valgresultatet åpner også for at en regjering ledet av SPD ikke er det eneste mulige utfallet. Allerede valgkvelden varslet CDU og dets leder Armin Laschet at de konservative ikke gir opp og «vil gjøre alt for å danne en regjering».
Etter forrige valg i september 2017 var ikke en ny regjering på plass før i mars året etter. Scholz ser ikke ut til å få en veldig mye enklere jobb nå. De grønne og FDP er svært uenige på flere sentrale politikkområder, som klima og økonomi. Ambisjonsnivået er å få på plass en ny regjering innen jul. Det er slettes ikke utenkelig at det er Angela Merkel som også holder den kommende nyttårstalen, påpeker professor emeritus Rutger Lindahl ved Göteborgs universitet til det svenske nyhetsbyrået TT. Men så må vi vel tro at det er slutt. Likevel, sannsynligheten for at det nye Tyskland kommer til å ligne mye på det Tyskland vi kjenner, er stor.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her