Kommentar

Med flere LO-medlemmer i ryggen

Ap klarte å mobilisere i LOs rekker. Det bidro til valgseier.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Arbeiderpartiets oppslutning blant LO-medlemmene økte fra 30 prosent ved starten av valgkampen til 40 prosent på valgdagen. Det forteller meningsmålingene som Ap har fått utført. Ifølge FriFagbevegelse viser tallene at Ap kapret usikre LO-medlemmer i innspurten av valgkampen. I tillegg fikk Ap også tilbake noen Sp-sympatisører.

Politisk kan det straffe seg for Sp å komme på kant med LO.

Siden forrige stortingsvalg har Ap løftet seg to prosentpoeng i LOs rekker. Uten denne tilveksten ville Ap fått et dårligere resultat enn det som ble fasiten i høst. Ap fikk 26,3 prosent ved årets stortingsvalg. For fire år siden ble det riktignok 27,4 prosent, men da glapp jo flertallet for de rødgrønne.

Det var i hovedsak Senterpartiets store framgang som sikret rødgrønt flertall av Ap, Sp og SV ved årets valg. I tillegg har en forsterket og litt mer radikal Ap-politikk tydeligvis fenget. Nå var det vanlige folks tur, som det heter i det nye slagordet til Jonas Gahr Støre & co.

I denne forbindelse vil jeg trekke fram et intervju som FriFagbevegelse hadde med Martin Kolberg i oktober i fjor. Her uttrykte Ap-veteranen alvorlig bekymring for den synkende oppslutningen om Arbeiderpartiet blant LOs medlemmer. Kolberg fortalte at han kunne våkne midt på natta og begynne å gruble hvorfor i all verden Ap har bare 32 prosent oppslutning i fagbevegelsen etter snart åtte år med Erna Solberg som statsminister. På senhøsten i 2020 hadde Ap bare 21 prosent oppslutning på snittet av målingene.

− Det er et tankekors for folk som meg og for Arbeiderpartiet, men bør også være det for fagbevegelsen selv, sa Kolberg. Som partisekretær i Ap skrev Kolberg seg inn i historien da han på Ap-landsmøtet våren 2005 ropte ut de bevingede ordene: «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen!». Og høsten etter ble Jens Stoltenberg statsminister for en rødgrønn regjering med Ap, Sp og SV. Denne regjeringen satt for øvrig i åtte år.

I tidligere tider var det en tommelfingerregel blant strategene i Ap og LO som tilsa at Ap måtte ha nærmere 50 prosent oppslutning blant LO-medlemmene for å gjøre det rimelig bra ved stortingsvalg. Da snakket vi riktignok om resultater godt oppe på 30-tallet. Slik oppslutning synes nå å være historie for det som har blitt karakterisert som ørnen blant de norske partiene.

Det tette samarbeidet mellom Ap og LO er en lang og god tradisjon. LO ble stiftet før Ap. Det hører også med til historien at det var framsynte fagforeningsfolk som dannet Arbeiderpartiet for å få et politisk redskap til å kjempe for arbeidsfolks interesser. Og siden den gang har Ap og LO tilnærmet vært som siamesiske tvillinger. Arbeiderbevegelsen er én bevegelse. Samtidig er det situasjoner hvor Ap og LO har ulike roller og dermed ikke kan være et ekko av hverandre.

Velgerne har sagt sitt. Ap-leder Jonas Gahr Støre blir statsminister om en måneds tid. Spørsmålet er bare hvilke partier han får med seg i regjeringen. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum insisterer fortsatt på at en Ap/Sp-regjering er best, selv om den da må styre i mindretall. Støre vil ha med seg SV i tillegg for å få en styringsdyktig regjering. I dette spørsmålet har Støre ryggdekning fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Men for LO-familien er det ikke bare snakk om ryggdekning. Det er et LO-krav at SV må med på laget. Det bør Sp-lederen merke seg. Her hører det med til bildet at Per Olaf Lundteigen er Senterpartiets fremste våpendrager for fagbevegelsens interesser. Lundteigen er forbilledlig klar på at SV bør tas med i Støres regjering.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik opptatt av at Jonas Gahr Støre må innfri LO-krav allerede i det justerte statsbudsjettet for 2022. Innføring av pensjon fra første krone står øverst på LOs ønskeliste. Skattefradraget for fagforeningskontingent må dobles. Bare for å nevne noe. Videre må den generelle adgangen til midlertidig ansettelse fjernes. Vi tør minne om at en samlet fagbevegelse gikk til politisk streik da Erna Solbergs regjering ga arbeidsgiverne denne åpningen.

Framtredende borgerlige politikere kritiserer tid om annen de tette båndene mellom Ap og LO. Samrøre er en betegnelse som da brukes. I det siste har det vært lite av slike angrep. Erna Solberg har nok skjønt at det ikke lønner seg å utfordre fagbevegelsen i utrengsmål. Åpent samarbeid er noe annet enn samrøre.

LO-familien er nemlig en demokratisk styrt medlemsorganisasjon. Etter en grundig medlemsdebatt vedtar LOs øverste organ hvert fjerde år et arbeidsprogram. Da bevilges det også bidrag til politiske partier som støtter opp om en slik politikk. Ap, SV og Sp fikk i år henholdsvis femten, fem og tre millioner kroner fra LO i valgkampstøtte. Her ligger det et klart ønske om at denne trioen inngår i Støres regjering.

Vedum vil skuffe LO-familien dersom han ikke slipper SV inn i varmen. Pengene er ikke det viktige, for de tre partiene er slett ikke kjøpt og betalt. Men politisk kan det straffe seg for Sp å komme på kant med LO. Vi trenger en regjering som spiller på lag med fagbevegelsen.