Kommentar

En prat på gutterommet

Hva gjør en politisk leder når han er kommet helt skjevt ut av hoppkanten?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva gjør en politisk leder når han er kommet helt skjevt ut av hoppkanten?

Er det noen gang Kristelig Folkeparti kunne ha trengt en havarikommisjon så er det nå. Partiets

fall under sperregrensen har naturlig nok fått mye oppmerksomhet. Kommentarene viser et bredt spekter av følelser. Noen har uttrykte glede over Norge endelig er kvitt partiet. Andre gir uttrykk for dyp sorg, men tvinger seg til å tenke optimistisk om hvordan partiet kan gjenreises.

Ved det dårlige valget i 2005 ble det nedsatt en havarikommisjon. Det ga som resultat at Valgerd Svarstad Haugland trakk seg som partileder. Når man skal lete etter KrFs problemer, må man tilbake til den tiden. Prosessen skapte dype sår i partiet, ikke bare mellom høyre- og venstresiden. Det ble også et kjønnsoppgjør. For partiets kvinnebevegelse ble Valgerds fall tungt å bære og la sine føringer videre. De langvarige stridighetene kom offentlig til skue høsten 2018, da partileder Knut Arild Hareide gikk inn for å samarbeide med venstresiden.

I 2018 kom han skjevt ut fra hoppkanten. Hans politiske svev ble deretter.

I 2021 blir det ingen kommisjon som skal analysere havariet. Erfaringene med denne type prosesser i KrF er for dårlige. Dermed er det meste lagt i partileder Kjell Ingolf Ropstads hender. Er det noen som nå trenger gode og ærlige råd, så er det han. Disse rådene må også handle om hans egen rolle. Muligheten for at han skal makte å gjenreise partiet er bittesmå. I 2018 kom han skjevt ut fra hoppkanten. Hans politiske svev ble deretter. Skattesaken gjør det enda vanskeligere for ham. Av og til faller det i en leders lodd å måtte erkjenne nødvendigheten av å ta et nedslag, selv om det smerter.

Den overordnede politiske analysen er ganske enkelt. KrF har lenge hatt lekkasje til «verdipartier» på høyresiden. Partiet De Kristne kapret 0,4 prosent. Ikke så mye, men alene nok til å føre KrF under sperregrensen. Ved valget i 2021 fikk KrF også en konkurrent på sin venstre side. Sentrum oppnådde 0,3 prosent, langt under det bitre og skuffede tidligere KrF-tillitsfolk hadde håpet på.

Skal KrF slåss videre med to illsinte myggkonkurrenter, er det små muligheter for at partiet noensinne kommer tilbake. Løsningen ligger i at en av dem blir dratt inn i KrF-folden. Å røke fredspipe med begge konkurrentene samtidig vil være noe nærmest er en umulighet. Planlegger KrF å oppnå en forsoning med Partiet De Kristne, vil det være en dødslinje for partiet. Kristenfolket – om det lenger er et slikt folk – er generelt dratt mot venstre. I 2018 så Hareide at en høyredreining ville gi dårlige muligheter for KrF. De er ikke blitt større.

Dermed er det på partiets venstreside det kan være mulig å oppnå noe i mobilisering av stemmer. Partiet Sentrum har ikke festet seg. Det burde være mulig å få til noen konstruktive samtaler med Geir Lippestad og hans forbundsfeller.

Det ville være en dårlig start for slike forsoningssamtaler om Kjell Ingolf Ropstad skal stå i bresjen for dem. Han er ikke så høyreorientert som mange vil ha det til, men det er nå det stempelet han har fått. Å kjempe mot et etterlatt inntrykk, er en krevende øvelse i politikken. Åshild Mathisen mener at Ropstad ikke har format over seg til å lede partiet. Etter min mening handler det ikke om format. Ropstad ble som tenåring vurdert som et stort politisk talent. Hans største politiske bidrag ville nå være å erkjenne at KrF må begynne på nytt, med en leder som det ikke hefter så mye ved.

Det er her Ropstad trenger råd fra dem som vil han vel. Kanskje kan det være Dagfinn Høybråten, Kjell Magne Bondevik eller faren Bjørn Ropstad. Han var en uhyre populær ordfører for KrF i Evje. Da Ropstad ble valgt som partileder uttrykte han frykt for at sønnen skulle bli gjort til «mørkemann». Det er nesten blitt verre. Kanskje er det faren som skal invitere sønnen inn på gutterommet og fortelle at det ikke er han som nå kan redde KrF.

Hvem skal gjøre det? Muligens er det statsråd Dag Inge Ulstein. Han etterfølger Hareide på Stortinget fra Hordaland, og oppleves som en samlende person. Han var på rød side i 2018. Det kan være en kvalifikasjon akkurat nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen