Kommentar

Rødt har skrevet politisk historie

Rødt over sperregrensa kan endre det politiske landskapet i Norge i lang tid.

Rødts partileder Bjørnar Moxnes har skrevet politisk historie.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Jo  Moen Bredeveien

Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen

Det var ikke helt uventet, etter gode målinger over lang tid. Det var likevel ingen i Rødt som torde tro på det på forhånd, selv om optimismen var gryende. Derfor var det en voldsom jubel som endelig kunne slippes løs da den første prognosen var klar klokka 21 på valgdagen. Rødt har – etter alle solemerker – klart det: Partiet er over sperregrensa for aller første gang.

Rødt har med det skrevet politisk historie. For aller første gang er det to partigrupper til venstre for Arbeiderpartiet på Stortinget (både Rødt og forløperen RV har tidligere har enkeltrepresentanter inne samtidig som SV har vært på Stortinget).

Det politiske Norge kommer til å merke at Rødt er en ny politisk kraft å regne med.

Rødt har gjennomført en imponerende valgkamp. Partiet har fått hard medfart fra flere kanter det siste året. Stein Erik Hagen har sagt at han vil kjøpe billett til Nord-Korea til alle som stemmer på partiet. (Det kan bli dyrt, selv for Hagen.) Laksemilliardæren Gustav Witzøe mener partiets forslag til en «dynastiskatt» vil være «et dødelig angrep på norske bedrifter». Tenketanken Civita har sammenlignet Rødt med Donald Trump og Victor Orban. Det har haglet med anklager om «reinspikka kommunisme» og «kommunistiske grep» fra høyresiden og landets rikeste.

Til og med fra Ap har det kommet negative beskrivelser av Rødt. Tidligere Ap-politiker, nå First House-partner, Ketil Lindseth har anklaget Rødt for å drive med ideologisk «gravplyndring». Jonas Gahr Støre har advart folk mot å stemme på Rødt (og MDG).

Og likevel står vi her med et Rødt over sperregrensa. Det politiske Norge kommer til å merke at Rødt er en ny politisk kraft å regne med. Rødt vil jobbe knallhardt for å få gjennomslag, helt eller delvis, for sine hovedkrav i valget: Økte skatter for de rikeste for å finansiere gratis tannhelse for alle og å få ned forskjellene; en kraftfull og rettferdig miljøpolitikk som kutter utslipp uten å ramme folk flest; og å kaste de kommersielle kreftene ut av offentlig finansiert velferd.

Et sterkt Rødt kan være dårlige nyheter for SV, som meget mulig vil sitte i regjering og inngå kompromisser. Det er likevel ikke nødvendig at det blir slik. Like sannsynlig er det at SV vil kunne spille på Rødt – og omvendt – og på den måten vri norsk politikk mot venstre i langt større grad enn under den forrige rødgrønne regjeringen (2005-2013).

Rødts inntog på Stortinget kan bety at tyngdepunktet i norsk politikk flyttes godt mot venstre. Som partileder Bjørnar Moxnes skrev på Facebook på valgdagen: «Gjør oss sterkest mulig så vi kan binde en ny regjering til venstresida».