Kommentar

Ikke bare gøy på vestlandet

Senterpartiet føler seg dårlig behandlet av mediene. Og det var sannelig ikke langt unna at vi mediefolk ødela en solfylt dag på vestlandet.

Det går bra for Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Men selv ikke her slipper Trygve Slagsvold Vedum unna TV2 og de nasjonale meningsmålingene.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Jo  Moen Bredeveien

Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen

VESTLAND (Dagsavisen): «Her i fylket går det så bra for oss at selv ikke TV2 kan ødelegge stemningen med dårlige målinger», sa Lars Vangen et sted mellom Kaupanger og Sogndal. Mon det.

Kommunikasjonssjefen i Senterpartiet fulgte bare delvis med på presentasjonen av vitensenteret ViteMeir som sjefen, Trygve Slagsvold Vedum, måtte vise langt større interesse for. Alle bærende element av tre? Bra! Lokale byggeklosser så langt det lar seg gjøre? Jøss! De skal henge en hjorteskrott på kroken i taket slik at ungdommen skal lære seg å partere? Ok!

Det mediene ønsker, får mediene lov til. Slik er valgkampens logikk

Man kan jo spørre seg hvorfor Senterpartiets leder besøker et vitensenter på valgkampturné i Vestland, nei, unnskyld: Sogn og Fjordane? Det kan jo ha noe med å gjøre at senteret ble igangsatt av den gamle fylkeskommunen, av det som fantes før regjeringens regionreform. Før Sogn og Fjordane ble slukt av Hordaland og nå er lillebror i det nye fylket Vestland.

Så kunne Vedum bruke det poenget, da, utover septemberdagen på besøk i Sogn og Fjordane. Vitensenteret på Kaupanger ville trolig ikke ha blitt virkelighet i storfylket, kunne han si, slike initiativ krever «nærhet» og «mindre enheter».

Temaet for denne solrike onsdagen tolv dager før valget, var nettopp dette: At Sogn og Fjordane skal gjenoppstå – om folket ønsker. Senterpartiet skal sørge for at alle innbyggerne i det gamle fylket får stemme over saken. Bestemme selv. «Det er nok overkjøring av folkeviljen nå», ifølge Vedum. «Nok sentralisering», for «sentralisering avler sentralisering».

På veien fra Kaupanger til Sogndal sentrum ble det klart at fylkesoppløsning, politibemanning og beredskap, vitensenter og kampen mot avgifter, ville få konkurranse om dagens orden. Heller ikke på «hjemmebane», i et fylke der Sp er største parti, skulle partiet få en triumfferd. For TV2 hadde en ny måling, og ville intervjue Vedum om tallene kvart over fem. Det mediene ønsker, får mediene lov til. Slik er valgkampens logikk.

For ikke lenge siden ville et intervju om målinger vært gode nyheter for Vedum. Men vinden har vendt. Før stanget Sp i taket. Nå håper de at gulvet er nådd. Der Senterpartiet tidligere svevde høyt på at journalister i «Oslo-bobla» var kritiske til partiets prosjekt og vekst, har det jevnlige siget av oppslag om «kollaps» og «krise» gjort noe med forholdet til mediene. Senterpartiet føler seg beleiret og urettferdig behandlet. Hva ville denne nye målingen vise? Fortsatt fall og enda flere negative oppslag?

Men før den tid: Mange kaffekopper, samtaler og mange intervju med lokalaviser og NRK både lokalt og nasjonalt. Det var stand i Sogndal, stand i Florø sterkt preget av lukta av den lokale delikatessen tørket sild, og det var stand i Førde. Mil etter mil i bil. En og annen velger som lot seg overbevise. Og stadige intervjuer om synkende oppslutning.

Vedum klager ikke på mediene, han er for dreven til det. Kommunikasjonssjef Vangen forteller om et voldsomt trøkk og mye motstand, men legger alltid til at det må man bare regne med. Senterpartiet kjenner spillet og vet hvilke kamper det er verdt å ta.

Det manglet ikke på lokale senterpartister som måtte snakke litt stygt om oss i de nasjonale mediene som bare vil snakke meningsmålinger og ikke sak

Men det lå en oppgitthet i luften. Det gjør stadig oftere det rundt Senterpartiet om dagen. Det falt en setning under lunsjen om at det er da litt pussig at Erna Solberg slipper så billig unna mens vi i mediene har satt tennene i Senterpartiet – det eneste av de store partiene som ligger an til å gå fram fra forrige valg?

Det manglet ikke på lokale senterpartister som måtte snakke litt stygt om oss i de nasjonale mediene som bare vil snakke meningsmålinger og ikke sak.

Det ble luftet en og annen frustrasjon om at «prosjekt statsminister Vedum» får altfor hard medfart. Er det ikke Ap som går mot et historisk dårlig valg?

Før de hentet seg inn igjen. Mediene er hva vi er, det nytter ikke krangle.

Klokka kvart over fem var Trygve Slagsvold Vedum klar til å svare på TV2s spørsmål om atter en måling. 11 prosent, denne gangen. Stabilt. Håp om at gulvet er nådd like over resultatet fra forrige gang, og en sjanse til å sprette opp igjen de siste 12 dagene.

Eller som TV2 presenterte tallet: Alt det som var vunnet siden 2017, er nå tapt. Senterpartiet er tilbake til utgangspunktet, sa kanalens kommentator før Vedum fikk ordet. Senterpartiet har «et kjempepotensial», sa Vedum til TV2s reporter. Som egentlig bare ville hvor bekymret han var.

Et lite Widerøe-fly tilbake til Oslo. Enda en dag i valgkampen over. På bakken på Gardermoen kunne Vedum og følge lese en kraftsalve fra en partifelle som var gått lei. «Dere driver ikke med folkeopplysning, dere driver bare med spill og spetakkel. Jeg synes det er ille for velgerne», brølte tidligere partileder Liv Signe Navarsete på VG.no. «Det dere gjør er å bygge opp andre partier og rive ned oss».

***

Dagen etter var Trygve Slagsvold Vedum i Trondheim for å delta i NRKs «Folkemøte med statsministerkandidatene». Den første timen måtte han sitte på bakrommet og se Jonas Gahr Støre og Erna Solberg diskutere. Den tredje plassen, Vedums, sto tom.

Vedum slapp til i den siste bolken av programmet. Men ikke før han ble presset hardt av programleder Fredrik Solvang på at Vedum hadde sabotert sin egen valgkamp ved å la seg krone til statsministerkandidat. Tre ganger spurte Solvang, før han avsluttet seansen med et sukk. Statsminister Solberg og Arbeiderpartiets kandidat Støre hadde 53 minutter tidligere blitt ønsket velkommen med det tøffe spørsmålet om hvem som velger ut klærne de har på seg.

Det går an, dermed, å forstå hvor den kommer fra, den frustrasjonen som preger mange senterpartister i innspurten av valgkampen.