Kommentar

Mangel på læreplasser, et samfunnsproblem

Å velge yrkesfag må ikke være et sjansespill.

Å velge yrkesfag må ikke være et sjansespill, det må følge med læreplassgaranti hvor grunnleggende kriterier er oppfylt hos eleven, skriver Linda Noor.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Linda Noor

Linda Noor

Sosialantropolog Daglig leder i Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank www.minotenk.no

I Aftenposten tidligere denne uken kunne vi lese om elever ved Bjørnholt skole, som opplevde store vansker med å få læreplass. Bare 12 av 44 elektroelever ved skolen fikk læreplass i fjor. På Oslo-nivå var det litt over halvparten av elevene på elektrofag som fikk læreplass i 2020.

Det er altfor lavt.

I årevis har det vært jobbet mot å rekruttere flere ungdommer til yrkesfag. Anslag fra SSB tilsier at Norge i 2035 vil mangle 90.000 fagarbeidere. Ifølge NHO melder allerede 6 av 10 bedrifter om at de ikke får tak i den kompetansen de trenger, og 4 av 10 bedrifter oppgir at de må redusere sine planer og ambisjoner, som følge av kompetansemangel.

Derfor har vi overhodet ikke råd til å sløse med de som ønsker å satse på yrkesfag som karrierevei.

Yrkesfaglig utdanning skal være like bra som mastergrad har vært et slagord fra regjeringen, som riktignok har bevilget en del penger til å styrke yrkesfagene. Men det er fortsatt et stort problem at det er langt flere elever enn det er læreplasser.

Her må den kommende regjeringen ta grep. I en større undersøkelse fra NHO er tallenes tale tydelig: hele 51 prosent av av de 5500 bedriftene som deltok i undersøkelsen etterspør fagkompetanse innen håndverksfag. Håndverksfag er med andre ord den kompetansen som det er størst behov for i Norge, mer enn noen andre former for utdanning.

Regjeringen har langt på vei lykkes med satsingen på å gjøre yrkesfag mer attraktivt, da stadig flere av landets 16 åringer velger seg til yrkesfag. Men det er en krise at én fjerdedel av de som ønsker læreplass, ikke får det.

Høsten 2020 sto nesten 7000 ungdommer uten læreplass. Dette er vanvittig sløsing av ressurser som det norske samfunnet har stort behov for, både nå og i fremtiden.

På individnivå får det alvorlige konsekvenser i form av utenforskap.

Knapphet i læreplasser rammer elever med minoritetsbakgrunn spesielt hardt. I Minotenk har vi de siste årene fått flere henvendelser fra lærere ved yrkesfag i og utenfor Oslo, som har meldt bekymring for diskriminering av elever med minoritetsbakgrunn i prosessen med å få læreplass.

Har man et utenlandsklingende navn er veien til læreplass enda vanskeligere. Dette fremkommer også i et forskningsprosjekt fra Institutt for samfunnsforskning, hvor elever med minoritetsbakgrunn forteller om diskriminering når de prøver å skaffe seg praksis- og læreplass.

En elektroelev fortalte at han ringte 62 bedrifter uten engang å komme til intervju.

Tallene viser også tydelig at gutter med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de som faller fra yrkesfag.

At norskundervisning etter fagfornyelsen utgår i første klasse på yrkesfag, og ikke kommer tilbake før i andre klasse, er krevende for minoritetsspråklige elever som ikke har sterke nok norskkunnskaper fra før. Opplæringssentre og lærere har meldt bekymring om at det svekker sjansen til å bestå svenneprøven.

Andel innvandrere som velger yrkesfag har økt de siste ti årene, og i Minotenk har vi jobbet for å synliggjøre at yrkesfag er et godt alternativ som utdanningsvei. Men når det er så stort misforhold mellom antall yrkesfaglige elevplasser som de videregående skolene tilbyr og antall læreplasser som er tilgjengelig, er det problematisk å oppfordre elever som ønsker en trygg og kort vei til arbeidsliv og selvtjente penger, til å søke yrkesfag.

I fjor kom SSB med en rapport som viser at elever som ikke får læreplass har dobbelt så høy risiko for å ikke komme seg i arbeid som de som har fått læreplass. Mangel på læreplasser skaper utenforskap og det forsterker mangelen på håndverkskompetanse som norske bedrifter så sårt trenger.

Det er flere tiltak som kan være med på å løse dette samfunnsproblemet. Å styrke håndverksfag allerede på ungdomsskolen vil være en stor fordel. Det vil gjøre elever som er interesserte i håndverksfag mer motiverte og forberedte når de starter på yrkesfag.

Det er elevenes eget ansvar å skaffe læreplass.

Her er det som i arbeidslivet for øvrig, en stor fordel med nettverk i den aktuelle bransjen. Å selge seg selv inn i bedrifter, uten en bekjent som kan gå god for en, kan være svært utfordrende for en 17-åring. Derfor kan det være en del av løsningen å i enda større grad trekke bedriftene inn i undervisningen før læretiden, slik at bedrifter kan bli kjent med elevene og elevene får styrket forståelsen av hva som forventes av dem i en bedrift.

Yrkesfagslærere som ikke har et nettverk i bransjene de utdanner til, må få plattformer til å skape disse relasjonene. Slik vil også skoler som sliter med dårlig omdømme, få mulighet til å bygge opp tillitt hos bedrifter, så det ikke står og faller på eleven alene.

Læreplassgaranti må på plass.

Å velge yrkesfag må ikke være et sjansespill, det må følge med læreplassgaranti hvor grunnleggende kriterier er oppfylt hos eleven. Det vil kreve noe ressurser, men ikke så mye som det vil koste det norske samfunnet at vi i 2035 vil mangle 90.000 fagarbeidere. Det vil svekke norske bedrifters konkurranseevne, og redusere kapasiteten i en rekke offentlige tjenester. De partiene som løfter gode tiltak og omfattende satsing på yrkesfag og garanti av læreplasser, bør derfor få velgernes oppmerksomhet i dette stortingsvalget.