I kjølvannet av debatten om regjeringens rusreform, som ble nedstemt av Stortinget i juni, har det kommet en rekke avsløringer om den private ruspolitiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).
For det første har foreningen, som til tross for navnet ikke har noen formell tilknytning til politiet, opptrådt langt utenfor det normale i sitt politiske arbeid mot liberalisering av ruslovgivningen. I Kristiansand kommune fikk de på plass en ordning der utesteder som hang opp en plakat fra foreningen slapp å få prikker fra skjenkekontrollen. De sponset en russebuss i bytte mot at russen lot seg rusteste. Foreningens leder delte en kronikk som omtalte rusavhengige som «døende hester», både privat og fra foreningens konto i sosiale medier.
Dette er selvsagt uholdbart. Særlig når de involverte i all hovedsak er ansatt i politiet.
Samtidig har foreningen fått massiv kritikk for sammenblanding av politisk interessearbeid med politirollen. Med rette. Foreningens medlemmer har holdt kurs på vegne av foreningen i full politiuniform, de har fått sitt materiell inn i undervisningen på Politihøgskolen, og medlemmer som har jobbet i politiet har fått medlemskontingenten sin trukket direkte fra lønna. Foreningen har brukt adresse og telefonnummer til en rekke politistasjoner som kontaktinformasjon.
Denne sammenblandingen av roller har foregått i mange år uten at det har blitt gjort noe fra politiets side for å rydde opp. Det nærmeste man har kommet, ser ut til å være et møte Politidirektoratet (POD) hadde med foreningen i 2016 etter å ha mottatt en klage.
[ Dette er selvsagt uholdbart. Særlig når de involverte i all hovedsak er ansatt i politiet. ]
Én av dem som møtte for POD, var tidligere leder i NNPF. Da han deltok i møtet, var han fremdeles vararepresentant i foreningens styre. Merkelig nok ble ikke saken tatt videre.
Foreningens politiske opptreden og dårlige rolleforståelse er åpenbart problematisk. Uniformert politi bør være høyst forsiktig med å opptre som politiske agitatorer. Like åpenbart er det at det alltid bør være tydelig når noen opptrer på vegne av politiet og når de ikke gjør det. Likevel er det noe som fremstår mer alvorlig enn alle disse sakene. Det har nemlig gått svært mye penger fra offentlige budsjetter til Norsk Narkotikapolitiforening, som altså er en privat organisasjon.
I løpet av det siste tiåret har Politidirektoratet gitt foreningen over to millioner kroner. Mesteparten av dette for kurs og konferanser. Det påfallende i dette er at både flertallet av kursdeltakere og kursholdere er ansatt i politiet. Med andre ord så kunne disse kursene vært gjennomført som helt vanlige arbeidsoppgaver i politiet, men man har heller valgt å betale en privat organisasjon for å holde dem.
I tillegg ga POD i 2016 NNPF en gave pålydende 100.000 kroner i anledning foreningens 25-årsjubileum.
Ifølge Dagbladet avviser Politidirektoratet å ha gitt støtte til foreningens ruspolitiske virksomhet, men innrømmer å ha gitt penger til foreningen. Man trenger ikke være politietterforsker for å forstå at den forklaringen ikke henger på greip. Man kan ikke gi støtte til en ruspolitisk organisasjon uten å støtte dennes ruspolitiske virksomhet.
Det er heller ikke bare Politidirektoratets budsjetter som har kommet NNPF til gode. Foreningen har siden 2002 fått 189.000 kroner av Politihøgskolen, 400.000 fra Bergen kommune og nesten én million kroner fra Tolletaten. Sistnevnte sluttet med utbetalingene i 2019, etter at en juridisk vurdering viste at de ikke hadde myndighet til å yte denne typen tilskudd.
Som om ikke dét var nok, har Forsvaret betalt medlemskontingenten for sine ansatte, en praksis som jussprofessor Jan Fridthjof Bernt omtaler som «klart ulovlig».
Sist, men ikke minst har deltakelse på NNPFs konferanse gitt «kompetansepoeng» internt i politiet, og disse poengene har igjen kunnet betydd høyere lønn for den politiansatte. Problemet er bare at deltakelse på konferansen forutsetter at man er medlem av foreningen. Politiet har altså gitt mulighet for høyere lønn til sine ansatte dersom de har vært medlemmer av en privat, politisk organisasjon.
[ Vi stiller oss bak Fellesforbundets respons på bransjens alarm. ]
I begynnelsen av juli ble det klart at båndene mellom NNPF og Politidirektoratet skal granskes av et ekstern utvalg. Først ville POD selv utforme mandat for granskingen, men etter press har politidirektør Benedicte Bjørnland bedt Justisdepartementet om å ta over. Advokatforeningen har bedt om at mandatet inkluderer en gjennomgang av politiets bruk av tvangsmidler i narkotikasaker. Det er fornuftig. Mandatet bør også ha fokus på pengene som har beveget seg mellom NNPF og offentlige etater. Alt som har kommet fram om NNPF tegner et svært dystert bilde av en forening som ikke bare driver med uheldig rolleblanding, men som systematisk har tusket til seg millioner av skattekroner fra en rekke offentlige budsjetter.
[ Kan ekstremværets sommer bli teknologioptimismens død? ]
Dette er selvsagt uholdbart. Særlig når de involverte i all hovedsak er ansatt i politiet. Tilliten til politiet er allerede synkende i befolkningen. For å gjenopprette den er det avgjørende at alle fakta kommer på bordet, og at noen blir holdt ansvarlige dersom det viser seg å ha skjedd brudd på retningslinjer eller lover.