Kommentar

Mindre marked i sykehusene

Den tjue år gamle sykehusreformen trenger kirurgisk behandling.

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

De rødgrønne partiene lover endring, men det er uenighet om hvor omfattende den bør bli dersom det blir regjeringsskifte til høsten. Senterpartiet og SV vil skrote dagens modell med helseforetak. Arbeiderpartiet vil utrede alternative former for demokratisk forankring, uten å utfordre prinsippet om statlig eierskap.

Modellen med helseforetak er en ektefødt Ap-baby fra Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Sykehusene ble da vedtatt overført fra fylkeskommunene til staten. Daværende helseminister Tore Tønne fikk gjennomslag for ideen om å organisere sykehusene mer etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Erna Solbergs regjering sørget for å kaste politikerne ut av helseforetakenes styrer. Dermed er det nå byråkrater som styrer sykehusene på basis av politiske signaler fra helseminister Bent Høie.

Ap tviholder ikke lenger på alle tankene fra Tore Tønnes tid.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som for øvrig også har vært helseminister, justerer nå Ap-kursen i helsepolitikken. Kursendringen skjedde i realiteten allerede i november 2019. Da gjorde Støre det klart at flørtingen med New Public Management er et tilbakelagt stadium for Arbeiderpartiet. I det nye Ap-programmet lover partiet at det skal bli mindre markedstenkning og målstyring i sykehusene. De ansatte skal i stedet gis mer tillit og få økt medvirkning.

Sp vil avvikle modellen med helseforetak og gå tilbake til en forvaltningsmodell hvor sykehusene styres av folkevalgte styrer, valgt av og blant fylkestingets medlemmer. Partiet vil også ha et klart skille mellom investeringer og drift i egne budsjetter. Ap nøyer seg med uttalt vilje til å utrede modeller for hvordan sykehusene kan gjøre større investeringer uten at det på forhånd må spares opp egenkapital, slik at innsparing ikke går ut over drift. Men et slikt skille gir ikke mer penger. Den statlige pengesekken er den samme.

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, men det er ikke så enkelt å finne en bedre modell. Det er nemlig bred enighet om at staten fortsatt skal eie og drifte sykehusene. En tilbakeføring til fylkeskommunene er ikke aktuelt, heller ikke for SV og Senterpartiet. Problemet er hvordan man skal oppnå regional politisk forankring og samtidig beholder statlig styring. Derfor bør dette spørsmålet utredes grundig.

Ap tviholder ikke lenger på alle tankene fra Tore Tønnes tid. Partiet kommer Sp og SV mer i møte. Derfor bør det være mulig å finne et rødgrønt kompromiss. Det kan bli god medisin mot de største barnesykdommene. En av disse heter innsatsstyrt finansiering. Dette elementet av stykkpris bør reduseres i omfang. Videre må det bli bedre samhandling mellom de statlige sykehusene og den kommunale helsetjenesten. Høyres prestisjeprosjekt med fritt behandlingsvalg må fjernes så fort som mulig.

Ap-babyen om helseforetak er riktignok blitt myndig, men den kan fortsatt vokse med oppgaven. «Barnet» må ikke kastes ut med badevannet. Pasientenes beste må settes i høysetet.