Kommentar

Det blir neppe ny arveavgift

Frykten for en ny arveavgift utnyttes politisk.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har stor tro på at aktiviteten tar seg opp gjennom sommeren og høsten etter et drøyt pandemiår. Foto: Jil Yngland / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Høyre og Frp skremmer med at det kan bli gjeninnført arveavgift dersom de rødgrønne partiene vinner regjeringsmakt til høsten. Generasjonsskifter blir framskyndet i frykt for at barn skal bli rammet.

Skal vi tro meningsmålingene, ligger Jonas Gahr Støre & co godt an til å ta over styringen av Norge. Men sannsynligheten for en ny arveavgift er veldig liten.

Arveavgiften ble avskaffet av Erna Solbergs regjering i 2014. SV, Rødt og MDG vil ha skatt på arv. Samtidig sier både Arbeiderpartiet og Senterpartiet klart nei til å gjeninnføre avgiften, som av mange blir omtalt som en skatt på død. Både Ap og Sp var riktignok for denne avgiften fram til den ble fjernet, men det er politisk historie.

En skjerpet formuesskatt vil virke bedre.

Finansminister og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner spår at SV vil klare å presse Ap og Sp til å gjeninnføre avgiften. Han begrunner dette med at venstresidens skatteregnskap ikke går opp. En av Stortingets mest formuende, Sivert Bjørnstad (Frp), har selv blitt rik på arv. Generasjonsskiftet skjedde for fire år siden, og ifølge Bjørnstad var frykten for en ny arveavgift «definitivt en motivasjonsfaktor».

Det samme var tilfelle for hotelleier og eiendomsinvestor Arthur Buchardt da han i fjor overførte også den siste halvparten av AB Invest til sønnen. Et planlagt generasjonsskifte ble framskyndet med bakgrunn i «den usikkerhet som mange politikere skaper». Dermed gjaldt det for Buchardt å være føre var.

SV vil ha en arveavgift på 30 prosent opp til 100 millioner kroner, med et bunnfradrag på fem millioner. Ved arv på over 100 millioner vil avgiften bli på 70 prosent, dersom SV får bestemme.

Det er en kjensgjerning at arv bidrar til å forsterke forskjellene i det norske samfunnet. Spørsmålet er bare om en arveavgift blir treffsikker nok. Den gamle arveavgiften var ikke det, for de rikeste klarte å organisere seg bort. En skjerpet formuesskatt vil virke bedre. Den slår inn hvert år, ikke bare en gang i livet.

Meningsmålingene gir Ap, Sp og SV flertall sammen. Dersom dette holder seg til valget, vil det være mulig å danne en rødgrønn regjering. Da må i tilfelle SV tvinge de to andre partiene i kne for å få gjeninnført arveavgift. Det er neppe aktuelt for Ap og Sp å gi SV en blank seier på denne saken. Resultatet blir nok heller at formuesskatten skjerpes.

Valgkampen er i gang. Arveavgiften brukes for mer enn det den er verdt. Høyre og Frp har fått en lissepasning som nå utnyttes aktivt for å score billige mål på Ap og Sp. Politiske kamper er ikke alltid rettferdige.