Kommentar

Polsk riksdag i Sverige

En svak svensk regjering står nå enda svakere.

Statsminister Stefan Löfven (S) under spørretimen i Riksdagen torsdag, da det ble klart at det er flertall for et mistillitsforslag mot ham. Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Stefan Löfven får trolig tilbake jobben som statsminister. Men han må belage seg på at det blir enda vanskeligere å få vedtatt sosialdemokratisk politikk i Riksdagen. Löfven klarer tydeligvis å klamre seg til makten ved å skyve de vanskelige problemsakene foran seg.

Det er tendenser til polsk riksdag i den svenske Riksdagen. Polsk riksdag er en betegnelse på en kaotisk og støyende forsamling hvor det er nærmest umulig å fatte vedtak. Støy er det riktignok ikke så mye av i den svenske Riksdagen, men politikk som henger sammen, er det verre å få vedtatt.

Ved riksdagsvalget i 2018 ble det stort borgerlig flertall, men Centerpartiet og Liberalerna anstrengte seg til det ytterste for å isolere de høyrepopulistiske Sverigedemokraterna. Etter mye fram og tilbake ble resultatet at Centern og Liberalerna forlot den borgerlige alliansen. I januar 2019 inngikk disse to partiene i stedet avtale med Socialdemokraterna og Miljöpartiet slik at Löfven kunne fortsette som statsminister for en mindretallsregjering. Vänsterpartiet (SVs søsterparti) godtok også dette selv om partiet ble stilt på sidelinjen politisk.

Men for et par uker siden var begeret fullt for Vänstern. Regjeringskrisen var et faktum da Stefan Löfven fikk flertallet mot seg. Moderaternas Ulf Kristersson ble bedt om å undersøke mulighetene for å ta over som statsminister, men han klarte ikke å skape tilstrekkelig ryggdekning for en borgerlig regjering. Dermed gikk oppdraget tilbake til Stefan Löfven. Og nå er Centern villig til å slippe ham fram på nytt igjen. Med knappest mulig flertall kan Löfven etablere en «ny» regjering, dersom også en uavhengig tidligere Vänstern-representant ikke motsetter seg det.

Problemene står i kø for sosialdemokraten Löfven. Han bærer en bør med sprikende staur, slik Per Borten så billedlig fortalte da hans regjeringsgrunnlag sprakk i 1971. Centern mener å ha fått nødvendige innrømmelser fra Socialdemokraterna, men Miljöpartiet vil ikke være med og styrke den private eiendomsretten i strandsoner og skog.

Stefan Löfvens strategi er altså å kjøpe seg tid.

Videre krever Vänstern å få innflytelse på neste års statsbudsjett, men det motsetter Centern seg. Samtidig har Stefan Löfven gjort det klart at han går av om han ikke får vedtatt regjeringens statsbudsjett før jul.

Stefan Löfvens strategi er altså å kjøpe seg tid. Jo nærmere man kommer det ordinære riksdagsvalget 11. september 2022, jo mindre er sjansene for at opposisjonen i Riksdagen kommer til å felle regjeringen på ordentlig. Det store spørsmålet er om Löfven kan få vedtatt et budsjett med støtte fra både Centern og Vänstern. Tiden vil være til hjelp.

Ansvaret ligger i første rekke på Centern-leder Annie Lööf. Hun må vise større kompromissvilje. Alternativet er å «slippe fram» en borgerlig regjering som vil gi Sverigedemokraterna politisk innflytelse.

Dersom det var valg i dag, ville det trolig ha blitt regjeringsskifte. Snittet av meningsmålingene viser at høyremannen Ulf Kristersson ville ha fått 179 mandater bak seg i Riksdagen. 175 gir flertall. Siden valget i 2018 har nemlig både Moderaterna og Sverigedemokraterna styrket seg. Liberalerna har varslet sidebytte tilbake til borgerlig side, men partiet ligger an til å ramle ut av Riksdagen. Socialdemokraterna har falt på målingene, mens Vänstern har styrket seg tilsvarende. For Löfven & co er det også en utfordring at Miljöpartiet ligger under den magiske sperregrensen på fire prosent.

Det er interessant å merke seg at de sterkt innvandringskritiske Sverigedemokraterna blir tatt stadig mer inn i den politiske varmen. Ulf Kristersson skjønte tidlig at han måtte invitere SD til samarbeid. Kristdemokraterna la seg kjapt på den samme linjen, og i vår konkluderte også Liberalerna med at partiets vei til makt går gjennom SD.

Strategene på borgerlig side i svensk politikk tenker litt som Erna Solberg gjorde da hun ansvarliggjorde Frp ved å slippe partiet inn i regjering. Det nytter ikke å sette likhetstegn mellom Frp og SD, men tankegangen har mange likhetstrekk. Vi tør minne om at Sverige i år feirer 100 år med allmenn stemmerett. Velgere som stemmer på SD bør være like mye verdt som alle andre velgere. Polsk riksdag er heller ingen fjær i hatten for demokratiet.

Centern og Liberalerna vant fram med mange kjernesaker i avtalen fra januar 2019. Mange sosialdemokratisk orienterte velgere er skuffet over at Stefan Löfven har måttet kaste mye av partiets politikk på båten. Det har resultert i at Vänstern har fått vind i seilene. Kanskje det hadde tjent Socialdemokraterna bedre indremedisinsk og politisk om partiet hadde kastet kortene etter valget i 2018? Og dermed ville ha stått sterkere til å vinne valget i 2022.

Stefan Löfven hevder på sin side at han gjennom kompromissvilje har satt landets interesser øverst. Sverigedemokraterna ble parkert. Löfven kan også slå seg på brystet med at han klarte å splitte den borgerlige alliansen som styrte Sverige i åtte år under Fredrik Reinfeldt. Problemet er at sveiseren Löfven ikke har greid å bygge en stålbro mellom Centern og Vänstern. Foreløpig ser det mørkt ut for en slik løsning, men det er lenge til jul. Fem måneder er lang tid i politikken.