Kommentar

Dyre dult

Menn i en viss alder kan ikke få nok sykkelutstyr.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjetil Staalesen

Kjetil Staalesen

Spesialrådgiver i LO

Jeg hadde kost meg i min yndlingsnettbutikk. Sykler og sykkelutstyr. Slanger og dekk, lykter og hansker. Det blir aldri nok. Noe havnet i handlekurven, noe på «ønskelista». Jeg setter det i hermetegn fordi alle vet at nettbutikkenes ønskeliste jo bare er en annen handlevogn som du lar vente noen uker så du ikke skal komme hjem med for mye nytt utstyr på en gang. Kort sagt, jeg hadde kvalitetstid på internett. Så skulle jeg betale. Da oppdaget jeg at noe var endret siden sist jeg var innom.

Uansett hvor jeg klikket og kikket virket det som det var umulig å unngå å handle på kreditt

Uansett hvor jeg klikket og kikket virket det som det var umulig å unngå å handle på kreditt. Knappen merket «fortsett» var gråmelert og passiv fordi jeg ikke hadde lagt inn navn og adresse i noen bokser med navnet til en kjent leverandør av utsatt betaling. Min frustrasjon var ekstra stor fordi jeg har jobbet i bank i nær to tiår og jo skal vite hvordan dette gjøres. Det viste seg at det var ingen vei utenom. Ville jeg handle måtte jeg gi kredittleverandøren mine data. På neste side ble det ikke stort bedre. Nå fikk jeg velge flere måter å betale på, men alle de som var framhevet, innebar at jeg lånte penger av noen eller medførte ekstra kostnader. Bortgjemt nederst var muligheten til å betale med vanlig bankkort som er den definitivt billigste måten å gjøre det på totalt sett. Den er til gjengjeld tungvint og manuell, mens de andre – dyrere betalingsmåtene er superenkle og raske.

Selgere er selgere og det er lenge siden de som selger oss sykler, vaskemaskiner, møbler og annet fant ut at de kunne tjene mer penger på å selge oss lån når vi først var innom butikken. Det er en ærlig sak når det gjøres i åpent lende, men det er ikke det som skjer. Nei, butikkene bruker avansert teknologi og det siste innen psykologisk forskning for å «dulte» oss til å velge betalingsalternativer som er mer kostbare. Det handler om at det som er mest lønnsomt for oss som mennesker, ikke er det samme som det som er lønnsomt for dem som eier butikkene. Det brukes lite ressurser på å utvikle brukervennlige løsninger for billige betalingsmidler, som Bank Axept (bankkort) nettopp fordi de er billige. Banker og butikker vil heller at du skal bruke dyrere løsninger, som Klarna, Vipps eller forbrukerkreditt, så da utvikler de brukervennlige løsningene til disse plattformene. Det fører jo i sin tur til at butikkene ser at de mister flere salg når kunder gir opp å taste inn alle tallene på kredittkortet sitt, enn når kunden velger en enkel løsning, noe som forsterker effekten.

Enden på visa er at vi har et betalingssystem som er billig, velprøvd og sikkert, Bank Axept, som taper i kampen om kundene mot betalingssystemer som er dyrere for alle. Men det er ikke dyrere, sier du kanskje? Nei det ser ikke slik ut, men det er jo det. Bankoverskudd kommer ikke av seg selv, regningen må tas av noen. Butikkene setter opp prisene på varene og ned prisene på de kostbare betalingsløsningene, slik at det ser ut som at det som er mest lønnsomt for dem også er mest lønnsomt for deg. Men det er det jo ikke. Regningen tas ved at varene som er til salgs, blir dyrere for alle. Butikken ler hele veien til banken, bokstavelig talt.