Kampen for fargene

Jeg ladet opp til nok en fin EM-dag da jeg kom over ei kirketrapp som fikk meg til å stoppe opp på min spasertur gjennom en sommervarm hovedstad. Den regnbuefargede trappa utenfor Kampen kirke fikk meg til å tenke på fine Kampen (bydelen, altså), kampen for å få elske den man vil og på fotballkampene som foregår akkurat nå. Og på at det de siste ukene er mange kamper som har vært tett forbundet med hverandre.

Juni er pride-måneden og regnbuefargene er blitt et svært vanlig syn. Det er også måneden for årets viktigste fotballmesterskap, pluss et etterlengtet frislipp av fans på tribunene igjen, en real folkefest etter en lang pandemi. Mest ellevilt har det vært i Budapest, der myndighetene har tillatt fulle tribuner, men der har det også vært færrest regnbuefargede effekter. Det er neppe tilfeldig. Tidligere i måneden kom den ungarske loven som forbyr fremstilling av homofile og transpersoner i innhold rettet mot barn. Av mange oppfattes den som et direkte angrep på retten til å elske den man vil. Nederlands statsminister Mark Rutte var krystallklar: «For meg hører ikke Ungarn hjemme i EU lenger».

[ Nederlands statsminister: For meg hører ikke Ungarn hjemme i EU lenger ]

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide var nesten like tydelig overfor VG: «Loven er et av de verste eksemplene vi har sett i nyere tid, og et eksempel på at landet fortsetter på veien bort fra rettsstaten og demokrati. Her presenterer en statsminister og en regjering en lov som forbinder homofili med pedofili, det er helt vanvittig». Den tsjekkiske presidenten Miloš Zeman viste imidlertid skremmende holdninger da han skulle kommentere nyheten. «Jeg kan forstå homofile, lesbiske og så videre. Men vet du hvem jeg ikke forstår i det hele tatt? Disse transpersonene. (…) Jeg synes transpersoner er motbydelige», sa Zeman til en hjemlig TV-kanal.

[ Uefas mageplask under regnbuen ]

Selvsagt skal vi adressere den farlige utviklingen noen tidligere østblokkland, og jeg kunne også ha skrevet mer om ungarske myndigheter som nektet fans å ta med seg prideflagg inn på tribunen til en av kampene. Jeg kunne også ha fokusert på hva jeg synes om det europeiske fotballforbundet UEFA som nektet kamparrangøren i München å lyse opp stadion i regnbuefargene. Men der jeg sto utenfor Kampen kirke, tenkte jeg i stedet på alle regnbuefargene jeg faktisk har sett de siste ukene. På fotballtribunene over hele Europa, på kapteinsbindene til mange av landene, og på trappa til et hus der man for ikke så lenge siden forkynte at homofili er synd. Totalt sett tror jeg jaggu at ballen ruller riktig vei. God fredag!