Etter at de borgerlige partiene med Rødt på slep ikke klarte å bli kvitt byrådet, har det normalisert seg i Oslo-politikken. Raymond Johansen er snart tilbake med et byråd bestående av Ap, SV og MDG og som støttes av Rødt. Det måtte gå slik fordi bystyrets største parti, Høyre, ga opp å stable på beina et nytt byråd.
[ Listhaug vrir på sannheten for å skape en politisk salgbar problemstilling. ]
Det har vært en avklarende runde. MDG har avvist frieriene fra Høyre og dermed understreket at partiet tilhører venstresiden. Forholdet til Rødt har bedret seg. De skjeller ikke hverandre ut lenger. MDGs plassering i den rødgrønne leiren og et bedre forhold til Rødt lover godt for valgkampen.
Det blir ikke enighet om statsministerspørsmålet før valget.
Målet for den rødgrønne blokken er å skifte ut statsminister Erna Solberg. Det gjør man best ved å stå sammen i kampen mot høyresiden, både lokalt og nasjonalt. Ap, SV og Sp utgjør hovedstyrken i den nasjonale kampen mot den borgerlige siden. I øyeblikket har de rødgrønne partiene et solid overtak på regjeringspartiene og FrP.
MDG og Rødt støtter godt opp på hver sin flanke. Begge partier ligger an til å komme over sperregrensen på 4 prosent. Skjer det vil de komme inn på Stortinget med hver sin betydelig gruppe. De blir da å regne med når den nye statsministeren skal legge statsrådskabalen og forhandle fram et regjeringsmandat.
[ MDG har fått markere seg. Rødt har fått markere seg. Byrådet blir nesten som før. ]
Etter partienes landsmøter er det klart at det er mer som forener enn det er som skiller Ap, SV og Sp. Partiene har sine hjertesaker og profilsaker. Enkelt sagt kan vi si at SV har klima, Ap har arbeid og Sp har distrikt. Heller ikke i disse sakene er avstanden så stor at det ikke er mulig å forhandle seg fram til enighet.
Ap og Sp går til valg med hver sin statsministerkandidat. Trygve Slagsvold Vedum peker på Vedum. Jonas Gahr Stør peker på Støre. Det ligger til rette for en god fight. De lar seg neppe lokke ut i ringen. De forstår begge at de må bruke kreftene på å kjempe mot Erna Solberg og ikke mot hverandre. De skal sitte i samme regjering etter valget. Det går derfor ikke an å utpeke hverandre til hovedmotstandere før valget.
Jonas Gahr Støre nevnte ikke Sp og Trygve Slagsvold Vedum med et ord i sin tale til Aps sentralstyre tirsdag. Han holdt seg til programmet og sakene som Ap går til valg på. Partilederen avsluttet med å understreke at Ap har som mål å lede en flertallsregjering av de tre rødgrønne partene. Denne understrekningen bør Trygve Slagsvold Vedum merke seg. Han går som kjent inn for å danne en regjering av Ap og Sp.
Det blir ikke enighet om statsministerspørsmålet før valget. Det vil bli løst etter valget. Partiene i den rødgrønne leieren vil raskt bli enige om at det største partiet får statsministeren. I øyeblikket er det Ap. Blir Ap størst ved valget, blir Jonas Gahr Støre statsminister. Ap kommer ikke til å gi seg på det.
Det har forundret mange i Ap at Sp har kjørt fram Trygve Slagsvold Vedum som statsminister. En kamp mellom Støre og Vedum kan ta fokus fra deres felles hovedsak om å skifte ut den sittende regjeringen. Forrige gang Sp kjørte fram sin egen statsministerkandidat, ved valget i 1997, gikk det ille med både kandidaten og valgresultatet. Sp mener at det nå står så sterkt blant velgerne og at Vedum er så populær på grasrota, at tiden er inne for et nytt forsøk.
Sp har ifølge meningsmålingene en oppslutning på 18 prosent. Med et slikt resultatet blir Sp vinner valgnatta. Partiet ligger godt an over hele landet. NRKs såkalte supermåling viser at Sp nå er største parti i de historiske Ap-bastionene Nordland, Troms og Finnmark og i Hedmark og Oppland. Sp blir vinneren valgnatta, men det blir neppe større en Ap.
Statsministerløpet er nok allerede kjørt. Men spørsmålet om Sp går i regjering med både Ap og SV, blir ikke avklart før etter valget. Her blir det hard kamp mellom Støre og Vedum. Støre får problemer med både partiet og LO hvis han gir etter for Vedums nei til å ha med Audun Lysbakken og SV i regjeringen.