Kommentar

Flere å velge mellom

Denne gangen taper trolig Erna Solberg. Men hun skal ha for utholdenheten.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen

Stortinget har avsluttet en annerledes vårsesjon. Pandemien har snudd opp ned på normal politikk. Regjeringen er blitt filleristet i sesjonen av opposisjonen og koronakommisjonen. Vi har sluttet med å gi statsråder terningkast for innsatsen. Men mange seksere hadde det ikke blitt denne gangen.

Statsminister Erna Solberg derimot ville ha fått gode tall for sin utholdenhet. Åtte år med sprikende staur på ryggen uten å bli felt, er imponerende. Det er også godt gjort at Høyre fortsatt holder seg over 20 prosent på meningsmålingene.

Det er også godt gjort at Høyre fortsatt holder seg over 20 prosent på meningsmålingene.

Det er mye som har gått galt for statsministeren. Verst er det nok at hennes store borgerlige samarbeidsprosjektet falt sammen. Frp har vendt regjeringen ryggen. Regjeringen sliter i motvind ved starten på valgkampen.

Jens Stoltenberg ble gjenvalgt som statsminister en gang. Erna Solberg blir historisk hvis hun gjenvelges for andre gang. Fortsetter Erna Solberg som statsminister etter valget i september, kan vi si som man sa på 1950-tallet: I Norge har vi ikke stortingsvalg. Vi har gjenvalg av Einar Gerhardsen.

Ifølge meningsmålingene ser det ikke ut til at Erna Solberg vil få en tredje periode som statsminister. Høyre klarer seg brukbart på meningsmålingene. Med regjeringspartnerne KrF og Venstre ser det ut til å gå nedenom og hjem. Frp får det heller ikke til. Valget av Sylvi Listhaug som ny partileder har ikke gitt partiet flere velgere. Kanskje tvert imot. Med Siv Jensen som sjef visste velgerne hva man fikk. Med Sylvi Listhaug er det meste blitt uforutsigbart.

Erna Solberg skal jobbe hardt for gjenvalget. Hun møter ikke bare en, men to motkandidater. Begge er menn. Ingen av dem har erfaring som statsminister. Kjønn og lang regjeringserfaring taler til Solbergs fordel. Både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har vært statsråder. Det begynner å bli noen år siden. Dagens velgere kjenner først og fremst Støre og Vedum som opposisjonspolitikere gjennom to stortingsperioder.

To mot en er rått parti. Erna Solberg må kjempe på to flanker. Det er ingen fordel i en oppjaget valgkamp. Landets første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland, hadde i startfasen bare én mann å kjempe mot. Oppgjørene mellom Gro og Kåre gjorde det enklere å følge med for både velgere og medier. Både Høyre og Ap tjente på at valgkampens hovedsak var hvem som skulle styre landet av Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.

Da Vedum entret arenaen for å kjempe om mestertittelen, ble det uro og forvirring blant medarbeiderne i kandidatenes leire. I Høyre-leiren ble spørsmålet stilt om Solberg skulle konsentrere sine angrep mot Støre som allerede var i ringen, eller nykommeren Vedum som overraskende meldte seg på. Solberg har tydeligvis bestemt for å kjempe mot begge to.

I Støres leir er Erna Solberg hovedmotstanderen. Støre vil unngå heftige diskusjoner med Vedum. De to skal jo i samme regjering etter valget. Da tar det seg dårlig ut at de går i strupene på hverandre før valget. Vedum er trolig av samme mening. Sp og Ap har et felles mål om å bli kvitt Erna Solberg som statsminister. Da er det fornuftig å kjempe sammen mot henne og ikke mot hverandre.

Spørsmålet er om de to klarer å ta på hverandre med silkehansker gjennom hele valgkampen mens de bruker boksehansker på Erna Solberg. Det vil komme situasjoner der det blir vanskelig for Støre og ikke kommentere utspill og innfall fra Sp. På sin side kommer Sp sikkert til å si tydelig fra hva partiet mener om deler av Aps politikk. Støre og Vedum er tross alt konkurrenter om velgerne. Koseprat mellom partiledere gjør ikke inntrykk på noen.

Sp tok en stor sjanse da partiet lanserte sin leder som statsministerkandidat. Da partiet gikk til valg med Anne Enger som statsministerkandidat i 1997, gikk det galt. Anne Enger kastet inn håndkleet i sluttkampens hete. Johan J. Jakobsen måte steppe inn som statsministerkandidat. Partiet gikk tilbake ved valget.

Trygve Slagsvold Vedum vil stå kampen ut. Men det er ikke sikkert at han vil smile bredt når det er slutt. Sp-lederen nektet i lang tid å svare på spørsmål om han ønsket å bli statsminister i en Ap/Sp-basert regjering. Han ville ha fokus på sakene og ikke på personer. Ved å lansere seg som statsministerkandidat flytter han nettopp fokus fra sak til person. Folk vil vite hvem han er, og om han vil holde mål som landets statsminister.

Hvert skritt han tar, og hvert ord han ytrer, vil bli sammenlignet med det Solberg og Støre gjør og sier. Det nytter ikke å være sleivete i replikken som Vedum av og til kan være. Han må svare tydelig på alle mulige og umulige spørsmål. Det kan gå bra, men det kan også gå helt galt.