Mange NHO-bedrifter forteller at mangel på kvalifisert arbeidskraft hindrer ekspansjon. Denne andelen er den høyeste på nesten ti år. Dette går fram av en fersk NHO-rapport. Samtidig er det grunn til å minne om at vi fortsatt har 184.000 arbeidsledige her til lands. Paradoksalt nok sliter mange bedrifter samtidig med å få kvalifisert arbeidskraft. Det er tydeligvis ikke så lett å få ledige hender til de ledige jobbene.
I NHO-rapporten kan vi lese at denne ubalansen kan skyldes flere ting: så som fortsatte innreiserestriksjoner, at omslaget for enkelte har kommet raskt eller at ledige i de hardest rammede bransjene har søkt seg over i andre bransjer. Her synliggjøres det ganske tydelig at Norge har gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft innenfor bygg, anlegg, landbruk, industri, hoteller og restauranter.
[ Hva skjedde med «jeg dreit meg ut?» ]
Derfor har vi havnet i en situasjon der norske jordbær råtner på jordene eller i beste fall blir rekorddyre. Og så leser vi om permitterte restaurantkokker som tar jobb på Meny. Bare for å nevne noen eksempler som illustrerer situasjonen. Det er langt på vei en fallitterklæring at Norge har mangel på arbeidskraft i noen bransjer og samtidig stor arbeidsledighet. Veien tilbake til arbeidslivet kan bli lang for mange.
Svaret er i noen grad økt kompetanse og større mulighet til å skaffe seg ny kompetanse. Nav har over lengre tid blitt sultefôret. Etaten har riktignok fått ekstramidler både i fjor og i år, men viktig kompetanse har forsvunnet i mellomtiden. Dermed står Nav for dårlig forberedt til å kunne løfte arbeidsledige inn i arbeid. Mange bedrifter har heller ikke vært gode nok på bedriftsintern opplæring.
– Nå lysner det for alvor, sa NHOs sjeføkonom Øystein Dørum da han tirsdag la fram organisasjonens økonomiske overblikk. Stadig flere blir vaksinert, og samfunnet åpnes gradvis opp igjen. Arbeidsledigheten er under det halve av rekordnivået våren 2020. Øystein Dørum regner med at ledigheten vil fortsette å falle, men det vil ta tid før Norge er tilbake på nivået før koronapandemien traff verden. Først i 2023 regner NHO med at ledigheten når et «likevektsnivå» på rundt 3,5 prosent.
[ USA fra demokrati til demokratur? ]
Når andelen langtidsledige øker, blir resultatet ofte at flere faller ut av arbeidsmarkedet. Det så vi da IT-boblen sprakk ved årtusenskiftet, etter finanskrisen i 2008 og i etterkant av oljeprisfallet i 2014. De som allerede sto utenfor arbeidsmarkedet før disse krisene inntraff var lenger arbeidsledig enn dem som ble oppsagt som følge av krisene. Slik har det også vært under pandemien. Utfordringen for de «gamle» ledige er at de må konkurrere med nye grupper av arbeidsledige om jobbene.
Næringslivets økonomibarometer forteller om en markant forbedring, både i nåsituasjonen og framtidsutsiktene. I alle bransjer er det nå en klar overvekt av medlemsbedrifter som melder om økt aktivitet til høsten og som dermed skal øke bemanningen. Antall ubesatte stillinger øker.
I NHO-rapporten kan vi lese at moderate lønnsoppgjør både i fjor og i år har bidratt til å øke etterspørselen etter arbeidskraft. På den måten har en ansvarlig fagbevegelse sørget for at arbeidsledigheten ble lavere enn det som fort kunne ha blitt alternativet. Dette bør være et tankekors for dem som ivret for at det skulle stilles enda høyere lønnskrav.
Mange nordmenn har nå flere kroner på bok enn de hadde før koronakrisen slo inn som en brems på aktiviteten. Det interessante blir hvor mange av disse pengene som kommer til å bli brukt innenlands i tiden framover. Det vil sette mer fart på norsk økonomi dersom potensialet i denne oppdemmede etterspørselen blir brukt innenlands. På den annen side må vi ifølge Dørum regne med to rentehopp fra Norges Bank i år, anslagsvis i september og før jul.
Samtidig ligger det en viss fare i at inflasjonen skyter fart. Økte priser på råvarer og frakt ute i verden kan slå ut i økte priser generelt, både internasjonalt og i Norge. Men det er heldigvis lenge til Norge når det økonomiske kokepunktet.
Statistisk sentralbyrå har anslått at koronaen har påført landet vårt et økonomisk tap på 330 milliarder kroner. Slik sett har det vært klokt av våre politikere å bruke 370 ekstra oljemilliarder for å bøte på krisen. Baksiden av medaljen er at kommende generasjoner mister årlig avkastning på 11 milliarder kroner fra Oljefondet. Trøsten er at det å ikke bruke disse korona-pengene hadde vært enda verre. Nå har vi kommet oss over kneika og ser lyset i horisonten.