Kommentar

Kraftkampen som få vil ta

Elektrifisering er nøkkelen til det grønne skiftet. Politikerne må tørre å tråkke på noen ømme tær.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjell Werner

Kommentator

Konfliktene er mange. Vi må belage oss på flere opphetede debatter om vindkraft, strømpris og såkalte monstermaster.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener at oljepolitikken og energipolitikken må sees i sammenheng. For første gang legges det nå fram en stortingsmelding hvor dette skjer. Tidligere har det vært vanlig med en egen melding om olje og en egen for energi. Ap foreslo allerede i 2016 at det burde lages en felles olje- og energiplan, men partiet fikk da tommelen ned fra regjeringens side. Velkommen etter, kan Ap nå med rette si.

– All energipolitikk har en iboende kraft i seg til å være konfliktfylt, sier Tina Bru ganske så treffende. Hun er forberedt til å stå oppreist i de stormene som nå ventes å komme. Elektrifisering av olje- og gassanlegg på norsk sokkel er den eneste aktuelle løsningen for at Norge skal nå klimamålene som er satt for å hindre at kloden blir for varm. Denne elektriske kraften må de første årene komme fra land. Vindkraft fra vindmøller til havs er ikke mulig å realisere før etter 2030, skal vi tro ministeren.

Oljeselskapene har omsider innsett at elektrifisering er den beste løsningen.

Stortinget vedtok i fjor at olje- og gassindustrien må kutte sine CO2-utslipp med 50 prosent innen 2030. Industrien sa seg i utgangspunktet villig til å kutte med 40 prosent, men innretter seg nå lojalt etter de enda mer ambisiøse målene som politikerne har satt. Industrien lover å legge seg i selen, selv om det understrekes at de siste 10 prosentene blir krevende å klare.

Tina Bru beroliger oss med at Norge i flere år framover vil ha nok elektrisk strøm tilgjengelig til å forsyne oljeplattformene, til å lade batteriene på stadig flere elbiler og til å produsere utslippsfri hydrogen. Slik sett er alt såre vel. Men politikerne må som nevnt våge å tråkke på noen ømme tær. Overskuddet av strøm er ikke tilgjengelig på rett sted. Derfor må det bygges nye kraftledninger for å få overført dette overskuddet.

Vi husker alle den hete debatten om såkalte monstermaster sommeren 2011 da Terje Riis Johansen (Sp) var olje- og energiminister. Nå må vi alle belage oss på nye krevende debatter om overføringsledninger for elektrisk strøm i flere deler av landet. Det kan selvsagt legges kabler framfor høye master, men dette er dyrere og vil dermed måtte medføre nettleie - altså slå ut i høyere strømregning for både husstander og bedrifter.

Videre elektrifisering av sokkelen er også svært omstridt politisk. Fremskrittspartiet er blant partiene som vender tommelen ned. Pipa har fått en annen lyd etter at Frp forlot regjeringen. Nå argumenterer Frp med at det er sløsing med skattebetalernes penger. Partiet skremmer også med at det blir dyrere strøm dersom det legges flere kabler fra land for å gi plattformene tilgang på ren elektrisk strøm. Tina Bru beroliger oss derimot med at det bare kan bli snakk om 3 øre mer per kilowattime.

Tre øre er prisen verdt for å nå klimamålene. Alternativet er jo at altfor mange gassturbiner på sokkelen vil fortsette å slippe ut store mengder CO2 i mange tiår framover. Det viktigste grepet i regjeringens klimaplan var å tredoble CO2-avgiften gradvis fram mot 2030. Dette grepet ser ut til å virke. Oljeselskapene har omsider innsett at elektrifisering er den beste løsningen, både økonomisk og klimamessig.

Et bredt flertall på Stortinget mener det vil være uklokt å politisk vedta at oljekranene skal skrus igjen. Oljeindustrien vil reduseres i takt med at etterspørselen etter produktene synker, og det vil skje fortere enn mange til nå har sett for seg. På denne bakgrunn vil en olje- og gassproduksjon med lave CO2-utslipp være et norsk konkurransefortrinn på vei over til en grønnere klode. Fangst og lagring av CO2 vil kunne bidra positivt i så måte.

Det blir ventelig opp til en rødgrønn regjering etter valget å finne de offensive kompromissene. Det er ingen umulig oppgave, for her er det tross alt mer som forener enn splitter Ap, Sp og SV. Regjeringens ferske melding gir oss et godt faktagrunnlag. Det er å håpe at dette kan føre til en mer nyansert debatt, men det er dessverre grunn til å frykte at mange vil krype ned i allerede oppgravde skyttergraver. Sporene fra striden om monstermastene i 2011 og det siste års hete vindkraftdebatt skremmer.