Kommentar

Verdier på avveie

Vi må tenke nytt om avfall. Oceanize i Nærøysund, nord i Trøndelag, ser havplast som ressurser på avveie og gjør gråstein om til gull.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

På begge sider av meg ligger hauger, eller små fjell, av plastavfall: På den ene siden, der trucker frakter nytt avfall til rett sted, stables store kveiler av tau og garn og all slags utslitt utstyr fra oppdretts- og fiskerinæringen. På den andre siden stables hele berg av plastavfall fra landbruket. Jeg er på bedriften Oceanize, og gründer Tom Richard Hamland viser meg rundt. På det store området har Hamland et system i lagringen. Forleden ryddet han plass til et berg av utslitte matter fra kunstgressbaner. De er vasket og renset og klare for veien videre – fra avfall til verdier.

Et besøk til Oceanize gir ikke opplevelsen av å ha vært hos en gammeldags skraphandler. Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Store taukveiler, plastrør i ulike størrelser og kraftige rep fores inn i en durende maskin, slites fra hverandre og hakkes opp til små plast-pellets. Avfall blir til en råvare som kan selges videre. Neste stasjon kan for eksempel være en plaststol i hagebutikken, eller brettet du forsyner deg med hos McDonald’s.

Jeg blir både oppstemt og nedstemt av besøket blant plastfjellene.

Det resirkulerte brettet er en konkret og håndgripelig del av den enorme omstillingen vi som samfunn skal gjennom. Norske utslipp skal kuttes med 55 % innen 2030. Samtidig skal vi ta vare på natur og miljø. Da har vi ikke råd til å sløse med ressurser som i dag. Økonomi, miljø og klima henger sammen. Grønn vekst handler om å gjøre det mulig å begrense utslipp og redusere belastningen på natur og artsmangfold – og samtidig skape nye verdier, nye jobber og nye bedrifter som går med overskudd. Oceanize er på det sporet. Mange flere må følge etter.

Det vil Arbeiderpartiet bidra til. Vi har ikke tid til å sitte og vente for å se om utviklingen kommer av seg selv, og håpe at det går fort nok. Derfor vil vi føre en mer aktiv næringspolitikk, der staten stiller opp for og stiller krav til bedriftene – med aktive grep for å få fart på utviklingen, for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Markedene vi selger til, beveger seg raskt i en grønnere retning, med økende etterspørsel etter det som er fornybart og sirkulært. De etterspør produkter av resirkulert råstoff – noe som betyr at betalingsviljen for slike produkter øker. Industri og handel må satse på produkter og tjenester som treffer framtidens markeder. Hvis ikke blir de utkonkurrert.

Jeg spør Hamland om hva han ønsker seg av myndighetene. Han trekker fram to ting: Et godt virkemiddelapparat som kan bidra med støtte til ny teknologi, og krav om merking og rapportering av plast i hele kretsløpet. Begge deler er viktig. I Arbeiderpartiets nye program går vi inn for bedre og flere innsamlingsordninger, mottaksanlegg og gjenvinningsanlegg for plast. Vi vil stille krav om produsentansvar og sørge for at all emballasje i bruk i Norge er egnet for gjenbruk eller resirkulering senest innen 2030. Vi mener at offentlig sektor må regulere, stimulere og bruke innkjøpsmakten sin for å fremme transformasjonen fra fossilt til fornybart, og fra en lineær til en sirkulær økonomi.

Sirkulærøkonomi kalles også for kretsløpsøkonomi. Oceanize kobler avfalls- og råstoffkjedene for plast i samme kretsløp. Deres mål er å levere et sporbart kretsløp, som gjør at bedrifter som bruker plastprodukter, kan forsikre seg om at avfall blir håndtert, bearbeidet og gjenbrukt. Ambisjonen til selskapet er at all plast fra fiskeri- og havbruk skal samles inn, og at så mye som mulig av plasten kan brukes på nytt i Norge. Hamland er klar; «til nå har mange valgt å grave ned alt dette i store deponier. Det belaster naturmiljøet, det er helt unødvendig, og det er tapte inntekter».

I møte med bedrifter i Rørvik ser jeg den sterke viljen til å bidra i omstillingen til et mer klima- og naturvennlig næringsliv. Bedrifter innen maritim transport, verft og havbruk kobler seg til Ocenanizes rapporteringssystem og vil være med. Mønsteret er tydelig; mindre plast på avveie, mindre press på sårbar natur til lands og til havs, flere lønnsomme bedrifter og nye jobber.

Jeg blir både oppstemt og nedstemt av besøket blant plastfjellene hos Oceanize i Nærøysund. Oppstemt, fordi vi her ser et godt eksempel på at vi kan lykkes med å skape en sirkulær økonomi i Norge; kutte utslipp, skape både verdier og jobber. Men samtidig nedstemt, fordi tankene går til alle de deler av verden der slike ordninger mangler; der plast og avfall går rett til havs.

Havet er et levende hjem for millioner av arter og organismer, som vi må ta vare på for framtidas generasjoner. Det gir faktisk et ekstra perspektiv til tilfellet Oceanize. Det de lykkes med her – av teknologiske løsninger for resirkulering og effektive systemer for merking og rapportering, kan i neste omgang bli til eksport. Verden trenger dette. Vi vet hvordan det skal gjøres; å skape et marked av avfall. Og etter de siste årene med kraftig fall i eksporten, trenger vi noen som kan bidra til å snu trenden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen