Tillit. Det er et fint ord, det. Så fint er det at byrådet har lagt det til grunn for styringen av Oslo kommune. De siste årene er vi blitt lovet en tillitsreform i hele kommunen.
Det er veldig fint og helt på sin plass. Og det kan godt hende at byrådet opplever at de har kommet en lang vei med dette, og at de har tillit til for eksempel de som jobber i Oslos sykehjem. Men ut fra sakene Dagsavisen har presentert de siste ukene, kan det nesten se ut som tilliten er sterkest til de som styrer sykehjemmene.
For to uker siden skrev vi om varslerne i Sykehjemsetaten, som opplever at de ikke er blitt hørt, da de varslet om aggressiv sykefraværsoppfølging. Saken ble lukket av byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester, uten at varslerne fikk slippe til. Etter undersøkelser blant ledelse og fagforeningen til sykepleierne fant man ikke noe brudd på rutinene.
[ Mener ansatte på Oslos sykehjem utsettes for forfølgelse: – Blir ikke trodd ]
Det kan kanskje være fordi rutinene er ganske så rå allerede? Hvor syk er du egentlig? Er du sikker på at du ikke kan jobbe? Disse spørsmålene har kvernet i hodet til sykehjemsansatte i Oslo lenge. Og det kan lett føre til at man ikke tør å være syk.
Tidlig, tett på og tydelig. Det er mottoet fra et opplegg utviklet av Holger Olsen, som var institusjonsleder på Majorstutunet bo- og behandlingssenter da Dagsavisen besøkte dem i 2017. Da kunne de fortelle om hvordan de hadde fått ned sykefraværet betraktelig gjennom å være tett på i oppfølgingen av sykmeldte. Olsens resultater vekket oppmerksomhet. Det skal ha vært så virkningsfullt at opplegget ble brukt i flere kommunale sykehjem.
[ Tillitsreformen: Hvordan har det gått i hjemmetjenesten? ]
Ledelse som fremmer nærvær, høres jo fint ut. Og det kan være godt ment, men når idealet blir å følge opp så tett og så tidlig, at ansatte opplever det som trakassering, har det gått for langt. Da hjelper det ikke at tallene ser finere ut enn før. At ansatte skal kalles inn til dialogmøter og andre oppfølgingsmøter tidligst mulig, kan selvsagt ses på som positivt med tanke på at arbeidsgiver er på hugget. Men strengt tatt: Det er ikke rart om dette oppleves truende. Og jeg tviler sterkt på at det er så mange andre bransjer der man hadde funnet seg i dette.
– Vi reagerer på at kommunen sier de vil ha en tillitsbasert ledelse, men likevel møter ansatte med mistillit. Når ansatte ikke blir trodd på at de er syke, da mister du all tillit. Den som er syk kjenner det best på kroppen, og må bli trodd. Jeg skulle ønske at kommunen hadde en mer tillitsbasert oppfølging, rett og slett, sier Fagforbundets Siri Follerås til Dagsavisen.
[ Sykehjemsansatte varslet om arbeidsmiljøet. Opplever at de ikke ble hørt av Oslo kommune (+) ]
Vi i Dagsavisen har forsøkt å få helsebyråd Robert Steen til å snakke med oss om denne typen sykefraværsoppfølging. Selv om Sykehjemsetaten har tilliten fra byrådet til å følge opp slik de gjør, så er dette også et politisk spørsmål. Hvordan ønsker byrådet at kommunen skal opptre som arbeidsgiver? Hva slags oppfølging ønsker vi i samfunnet vårt at sykmeldte skal få? Skal arbeidsgivere bruke tid og ressurser på å jage ansatte tilbake på jobb, selv under kort fravær?
Det hadde vært spennende å vite hva byrådet synes om det. Isteden fikk vi kommentaren om at døra til Robert Steen er åpen hvis Fagforbundet vil snakke med ham. Det er fint med åpen dør. Men når varslere står fram i offentligheten og opplever at de ikke er blitt hørt, og Fagforbundet går ut og forteller at ansatte opplever seg presset, så kan det vært fint om Robert Steen tar steget ut av døra og forteller hva han synes om Sykehjemsetatens praksis. For hvis tillit er viktig, så er det ikke bare viktig at han har tillit til etaten, men også til de ansatte som nå tar risikoen og sier ifra. Og strengt tatt: Det som har kommet fram nå. Det er vel ikke helt greit, Robert?