Kommentar

Svett vett, rett og slett

Et skrått arr med store sting på brystet mitt vitner om et brent liv og et brent sinn.

Tegning:
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Sigrid Bonde Tusvik

Sigrid Bonde Tusvik

Komiker. Skriver hver fjerde uke i Dagsavisen.

Jeg oppdaget den lille svarte flekken på brystet mange år før jeg gikk til det dyreste legekontoret i byen og betalte tusener av kroner for å skjære den bort to ganger.

Tirsdag kommer Kreftforeningen med sin nye kampanje #bareblid. Det er en kampanje jeg gjerne skulle hatt på 1980-tallet da vi dro ned til Spania og grilla hvit hud som om vi var sponset av Opplysningskontoret for brent kjøtt. Det er som Kreftforeningen skriver: «Huden glemmer ikke. Det du gjør i sola som ungdom, kan få konsekvenser i voksen alder.» Det er det jeg betaler for nå.

Ja, jeg vet at det er fånyttes å prente solvett inn i unges sinn. 12 prosent av ungdom føler på press om å være brun. Da tyr de til solarium eller barbiedopet melanotan. Jeg har i stedet fylt opp skuffen med selvbruningskremer, klar for den rare kjemiske lukten og de skjoldete anklene og håndflatene. Da jeg jobba som korrekturleser i Dagbladet under studietida, gikk jeg ned i pausen og tok solarium i kjelleren i Akersgata. Dagbladet hadde ikke vett nok til å stenge det lille solrommet, men de stengte til slutt røykerommet på desken. Solariet fristet med sin raske, breiale brunfarge. Jeg kan skylde meg sjøl denne basalcellekreften med andre ord.

Da vi dro til Spania og grilla hvit hud som om vi var sponset av Opplysningskontoret for brent kjøtt

Men brent barn, brenner barn, som det heter i et dikt som hang på do hjemme hos oss. Mine barn løper nakne rundt i hagen, mens jeg skriker at jeg må smøre dem før de blir unge og dumme og steker på stranden. Heldigvis vil 84 prosent av ungdom ha advarselsmerking på solarium. Dette har enda ikke myndighetene tatt på alvor. Denne helgen kommer visstnok sommertemperaturene til Østlandet og vi går fra vindtett til solskvett i parken. Solvett er derfor noe som angår oss alle, siden Norge ligger på verdenstoppen i antall hudkrefttilfeller.

Det er mer vett som må skjerpes i dette landet for tida, så jeg frykter at det ikke bare er sola som får toppen til å koke hos det norske folk. Lan Marie Berg får nettet til å koke. Trollene sprekker i sola én etter en når pressen ringer for å få en kommentar fra noen av de verste drittslengerne. En ba denne uka om unnskyldning, men mente at det å oppfordre til grov vold mot MDG-toppen var en måte å forklare frustrasjonen og irritasjonen han hadde rundt miljøpolitikk og bilaterale avgifter. Selvfølgelig må «riskokern drepes» når du ikke få lov til å kjøre over Stortorget lenger. Tina Bru er den eneste med nettvett nok til å rope ut at det faen meg må være NOK! Det var fint å se henne stå opp og forsvare en motstander, rett før en valgkamp. Det er deilig å se en energiminister med energi.

Det er et problem at flere ikke tør ytre seg fordi de er redd for hets. Selv om du er imot klimapolitikken til regjeringen. Men hadde Tina Bru hatt like mye energi rundt klima som rundt oljepolitikk, hadde vi ikke fått like stort hakeslepp da IEA la fram nullutslippsplanen for 2050, der de konkluderte med at det ikke trengs noen nye olje- og gassfelt etter 2021. Klimavett burde vi alle ha, det er som soling; vi veit det vi driver med straffer seg til slutt, det er bare så sinnssykt vanskelig å slutte. Det er vanskelig å ha vett nok til å stoppe i tide, som man tenker etter å ha sett ødeleggelsene ved Gaza, hvor så mange barn har mista livet. Alle med litt vett i skolten skjønner at den konflikten aldri vil ta slutt. Men verden har vett nok til å reagere på politisk galskap. Som EU også gjorde i luftrommet over Hviterussland, når de tvinger billigkjedefly ned for å torturere journalister.

Sunt bondevett trenger vi oppi alt. Bøndene får ikke endene til å møtes, de er usikre på om de vil anbefale neste generasjon å stå i skitten. En undersøkelse Nationen har gjort, viser at tre av fire støtter bondeopprøret. Kanskje på grunn av alle de sterke historiene de forteller? Bonden har gått fra å skrive slagord på fjøsveggen til å skrive tåredryppende på fjesveggen. «Dette er første gang Facebook kan forme norsk landbrukspolitikk», skrev Erling Kjekstad i nevnte avis.

Saken fortsetter under videoen

Men det er så mange opprør nå. Det er sykepleieropprør, lærerstreiker og vaskepersonalet som ikke får den lønna de fortjener. Det er få som har vett nok til å skjønne at hvis vi mangler 7.000 sykepleiere, må et lønnsløft til så yrket blir attraktivt og de som allerede står i stresset, får det de fortjener. Da burde regjeringen hatt vett nok til å skjønne at stortingsrepresentantene ikke kan prioriteres i vaksinekøen foran lærerne og barnehagelærerne, fysioterapeutene og alle de andre glemte yrkene vi elsker. Om det var så viktig å prioritere politikere og folk i sentrale roller, burde noen hatt vett til å gjøre det for ett år siden! Nå provoserer det bare dugnadstanken. Den politikeren som har vett nok til å snakke sak og ikke person i valgkampen, kan til nød få vaksine først. Og de som har hatt vett nok til å stramme inn promillesparkesykkelreglene, kan også få en shot før oss andre, selv om de kunne skjerpa vannscooterne litt før sommeren er i gang.

Så, hva skal vi bruke vettet til? Solvett, vårslepp eller nettvett? Kanskje ditt stappmette vett ikke skal klage over at vi ikke har åpnet opp fort nok for utepilsen og ditt manglende alkovett, eller at du ikke får dratt til Syden i år heller for å steike skuldrene på solsenga, rett og slett.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen