Kommentar

Veien ut av krisen

Norsk økonomi er fortsatt sterkt preget av koronapandemien.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) understreket tirsdag at det er vaksinetempoet som avgjør hvor raskt norsk økonomi vil hente seg inn etter koronapademien. Foto: Terje Pedersen / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Regjeringen svir av mange ekstra oljemilliarder for å bøte på krisen. I forslaget til justert 2021-budsjett legges det opp til å bruke 400 milliarder kroner fra oljefondet til gode formål i statsbudsjettet. Dette synes å være fornuftig krisepolitikk, selv om det er 90 milliarder ekstra utover det regjeringen så for seg i fjor høst.

Krittstreken i den såkalte handlingsregelen innebærer at politikerne kan bruke om lag tre prosent av oljefondet i et normalår. Det kan brukes mer i dårlige tider, og i år er dette uttaket anslått til 3,7 prosent. Motstykket er at politikerne skal holde igjen på oljepengebruken i gode år. I fjor og så langt i år har politikerne brukt 229 oljemilliarder på ulike korona-tiltak. Dette har bidratt til at Norge har klart seg mye bedre i krisen enn de fleste andre land.

Sporene fra fjorårets forhandlinger skremmer.

Under normale omstendigheter bør revidert nasjonalbudsjett være blottet for ny politikk, altså bare en justering i forhold til nytt terreng. Men koronapandemien har endret situasjonen. I tillegg kommer det faktum at Erna Solberg leder en mindretallsregjering som er avhengig av et Frp. De siste dagers lekkasjer om «godsakene» i revidert nasjonalbudsjett vitner om at også regjeringspartiene skjeler mot høstens valg.

Stadig flere nordmenn blir vaksinert og vi øyner lyset i enden av korona-tunnelen. Det er dermed utsikter til litt mer normale tilstander etter sommeren. Men mange bedrifter er fortsatt hardt rammet. 200.000 nordmenn er ledige eller permitterte, og det er fare for at ledigheten kan komme til å bite seg fast på et høyt nivå.

Derfor er det fortsatt behov for krisetiltak. Disse må bli mer målrettet slik at flere får tilbake sine gamle jobber eller får seg en ny. Ordningene for lønnsstøtte bør utvides. Krisetiltakene har heller ikke truffet små og mellomstore bedrifter godt nok. NHO melder om at to av tre utelivsbedrifter står i fare for å gå konkurs. Regjeringens forslag om å halvere permitteringsperioden kommer for tidlig og bør derfor avvises.

På den annen side må ikke midlertidige tiltak vare lenger enn nødvendig. Da vil de virke mot sin hensikt. Samtidig bør det bli bred enighet om en plan for å komme ned på normal oljepengebruk. Alternativet er at dagens generasjon skyver regningen over på våre etterkommere.

Det er dessverre grunn til å frykte at Frp vil presse regjeringspartiene til å plusse på enda mer i revidert nasjonalbudsjett. Da kan det fort bli nye og varige utgifter som ikke er relatert til koronapandemien. Sporene fra fjorårets budsjettforhandlinger skremmer. Jonas Gahr Støre & co risikerer å måtte ta oppvasken etter valget.