Kommentar

Som å tro på julenissen

Mandag diskuterte Stortinget de lange linjene i politikken.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjell Werner

Kommentator

Regjeringens perspektivmelding var temaet. Horisonten er 2060, og beskjeden er at vi har trangere økonomiske tider i vente. Oljefondet vil ikke vokse like mye som vi har vært vant til. Samtidig blir det stadig flere eldre her til lands.

Det blir en utfordring for det norske samfunnet med færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Alle er enige om at svaret er å øke andelen som er i jobb. Det store spørsmålet er imidlertid hvor stor avkastning oljefondet vil gi. Her er det ikke like stor enighet.

Flertallet på Stortinget forventer lavere vekst i oljefondet enn tidligere år. Det vil redusere statens økonomiske handlingsrom. I perioden fra 2001 til 2019 ble det i snitt tatt ut 12 milliarder kroner ekstra hvert år fra oljefondet. Regjeringen anslår at det i årene fram mot 2030 bare blir rom for å ta ut mellom 3 og 6 nye oljemilliarder hvert år.

Frp, SV og MDG har imidlertid større tro på kapitalistene i finansmarkedet enn de øvrige partiene på Stortinget. De tre partiene tror oljefondet vil vokse mer enn det faglige anslaget til økonomene i Finansdepartementet. De dystre advarslene fra sentralbanksjef Øystein Olsen blir også glatt oversett.

Aksjekursene har steget kraftig de siste årene, og oljefondet har fått godt betalt for å ta risiko i dette markedet. «Men vi kan ikke legge til grunn av gevinsten vil være like høy framover», sa Olsen i årstalen som han holdt i 18. februar. Han gikk langt i å antyde at politikerne burde jekke ned handlingsregelen for bruk av oljepenger. Regelen sier at det bør brukes rundt 3 prosent av fondet i et normalår. Sentralbanksjefen mener 2 prosent avkastning er mer realistisk.

De dystre advarslene fra Norges Bank blir glatt oversett.

—  

SV og MDG viser til at dersom den årlige avkastningen blir like høy som de siste ti årene (6,3 prosent) så vil det ikke være noe såkalt inndekningsbehov i 2060. Disse partiene mener derfor at det «vil være fåfengt og villedende å snakke om behov for innstramming i offentlige utgifter». SV og MDG vil samtidig strupe inntektene fra sokkelen. Oljefondets vekst må da i sin helhet hentes i markedet.

Frps overoptimistiske linje er ikke like overraskende, sett i lys av Sylvi Listhaugs tale på helgens landsmøte. Denne forakten for økonomene i Finansdepartementet er også i kjent Carl I. Hagen-stil.

Anslagene for oljefondets vekst er usikre. Da vil det være ekstra risikofylt å legge seg på en svært så optimistisk linje. Det er behagelig å slippe tøffe prioriteringer, men det blir som å tro på julenissen. De 11.000 milliardene på oljefondet er ingen utømmelig Sareptas krukke.