Kommentar

«Supporterne har fått ferten av blod og kommer ikke til å gi seg før eierne er drevet ut»

Titusenvis av illsinte Manchester United-supportere fikk stanset storkampen mot Liverpool søndag, og selv om det kan gå utover klubben de elsker må de bare fortsette for å komme til roten av problemet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Helt siden Glazer-familien startet sitt oppkjøp av Manchester United i 2003 har fansen protestert kraftig. Da oppkjøpet var fullført på sommeren i 2005 ble Glazer-familien pepet ut på hver eneste hjemmekamp, og møtt med grønne og gule skjerf som symboliserer fargene til Newton Heath, som klubben het før den endret navn til Manchester United i 1902.

Glazer-familien har alltid vært upoplær i Manchester, og det forholdet har naturlig nok ikke bedre seg med det siste forsøket med å ta klubben inn i Superligaen. I motsetning til John Henry og FSG som eier Liverpool tok Glazer-familien opp lån for å kjøpe opp Manchester United, som påførte klubben over natten flere milliarder i gjeld. For første gang siden klubben ble reddet i 1931, og tilbake på starten av 1900-tallet etter navneskiftet.

Selv om klubbene i England ikke er kontrollert av fansen på samme måte som i Tyskland og i Spania, er det ingen tvil om at lokalbefolkningen likevel eier klubbene sine. De finner seg ikke i at amerikanske storkapitalister gjør hva som helst med klubbene de elsker, og oppildnet av seieren fansen fikk etter at Superligaen kollapset har vi sett stadige protester utenfor banene til flere av de britiske klubbene som var involvert i Superligaen.

Det har vært kraftig misnøye mot retningen fotballen har beveget seg i, men fansen har ikke helt hatt troen på å få til en virkelig varig endring. Protestene mot UEFA, FIFA, korrupsjon, menneskerettigheter, rasisme, egne eiere, billettpriser, tv-selskaper og ting fansen ikke liker har vært der, men de har ofte blåst over nokså kjapt.

Noe protestene til slutt også gjorde da Glazer-familien tok over kontrollen av Manchester United for 16 år siden. Misnøyen har alltid vært der, men så lenge man fortsatte å vinne Premier League-trofeer og Champions League-seieren i 2008 gjorde at fansen tross alt ikke hadde så mye å klage på ute på banen. Det har ikke skjedd siden 2012, og det siste tiåret har mer og mer miserable plasseringer koblet med rivalene Manchester Citys og Liverpools suksess gjort at misnøyen har vokst.

Glazer-familien har brukt ganske mye penger på spillerkjøp i den perioden, selv om spillerlogistikken på Old Trafford de siste ti årene har vært fryktelig. Det de imidlertid ikke har gjort er å investere i Old Trafford, som ikke har blitt vedlikeholdt eller bygget ut siden 2006 og treningsanlegget har heller ikke blitt gjort noe med.

Samtidig som klubben år etter år har tjent milliarder på milliarder, og stadig satt inntektsrekorder, har Glazer-familien tatt stadig mer penger ut av klubben både for å gjøre seg selv rikere og for å betjene gjelden de selv påførte klubben.

Profitt og økonomi er det eneste de bryr seg om, og den halvhjertede beklagelsen som Joel Glazer kom med etter Superliga-fadesen kom på toppen av et beger som for lengst hadde blitt overfyllt. Derfor var budskapet mange hadde med seg i dag 50+1 og #protectthelegacy, som et svar på at fansen ikke godtok Glazer-familiens forsøk på beklagelse.

Visedirektør og daglig leder, Ed Woodward, som er Glazer-familens høyre hånd og styrer klubben på daglig basis har allerede kunngjort at han gir seg. Nå øyner fansen håp om at de også kan få presset Glazer-familien ut av klubben, og som mange av dem som var tilstede under demonstrasjonene i dag sier er dette deres beste håp om å drive dem ut på 16 år. Derfor ser vi scener som i dag, der fansen har stoppet britisk fotballs største kamp mellom landets to største lag.

Det er ingen tvil om at det er en stor seier for United-fansen, som velger å ta den risikoen det er for poengtrekk og straff i Premier League, fordi de kjemper for noe større. De kjemper for klubbens identitet og sjel, og for å få klubben sin tilbake fra griske eiere som bruker den som egen pengebinge. Derfor vil vi nok trolig også få se lignende protester i lang tid fremover, også når fansen får lov til å komme tilbake på stadion.

Nå som fansen ser at det faktisk fungerer å demonstrere, har de fått ferten av blod, og da kommer de ikke til å stoppe. Nå er tiden inne for at fotballen faktisk kan få til varige endringer, og da må supporteropprørene fortsetter. Eierne må rammes der de merker det hardest, og det er på bunnlinjen. De kan ikke tillate flere kamper å bli utsatt, og nå som fansen har demonstrert at de kan få kampene utsatt, må eierne sperre opp øynene og lytte til fansens krav.

I 1991 ga Scorpions ut sangen «Wind of Change», da den kalde krigen var i ferd med å ebbe ut i Sovjetunionens fall. 30 år senere nynner verdens fotballfans på den samme sangen i et kollektivt forsøk på å endre fotballens maktstrukturer.