I 1933 gikk Arbeiderpartiet til valg på slagordet «Hele folket i arbeid – by og land hand i hand». Norge var inne i en dyp økonomisk krise, og en tredjedel av fagforeningsmedlemmene sto uten arbeid. Motsetningene mellom dem som hadde mye, og dem som hadde lite, var store. Lockouts og arbeidskonflikter preget arbeids- og næringslivet, heller enn brede fellesskap og samarbeid.
[ Audun Lysbakken har mye å være fornøyd med. ]
Selv om det gamle slagordet vårt nærmer seg nitti år, ville det på mange måter passet like godt for valgkampen 2021. De siste åtte årene har vi sett en historisk sentralisering, og motsetningene mellom byene og distriktene har økt. Koronapandemien har ført til at over 200 000 personer står helt eller delvis uten arbeid. Mens noen har fylt opp sparekontoen med penger som ellers ville gått til ferier og restaurantbesøk, lurer mange på hvordan de skal klare å betale neste regning.
Nå er det på tide å prioritere vanlige folk. Forskjellene har økt under Erna Solberg. Under pandemien har arbeidsfolk og små bedrifter blitt møtt med mistenkeliggjøring heller enn krisestøtte. Samtidig har vi sett eksempler på bedrifter som mottar millioner i støtte fra fellesskapet, og som samtidig sier opp ansatte eller betaler ut utbytte. Dette viser hvordan politiske valg kan bidra til å svekke tilliten mellom folk.
[ Aps landsmøte ble avsluttet av en partiledelse som skapte full forvirring om partiets abortvedtak. ]
Det er ikke tilfeldig at vi bor i et rikt land med små forskjeller. I Norge har vi vært velsignet med politikere som har tatt bevisste valg om å fordele byrdene og godene rettferdig. Nå står vi overfor nye store oppgaver. Det neste tiåret skal vi få flere i arbeid, kutte klimautslippene med 55 prosent, og øke eksporten med minst 50 prosent. Hvilke politiske valg vi tar de neste årene, bestemmer om vi når disse målene, og om vi samtidig klarer å ta vare på det samfunnet vi er så stolte av.
Nøkkelen ligger i samspillet mellom statens muskler og næringslivets kreativitet.
Nøkkelen til å nå våre mål ligger i å utvikle fremtidsnæringer som skaper aktivitet og arbeidsplasser i hele landet. Norge er unikt posisjonert til å leve av å kutte verdens utslipp. Kompetansen fra petroleumsnæringen og industrien skaper enorme muligheter innen fremtidsnæringer som havvind, hydrogen, batterier, bio- og sirkulærøkonomi. I tillegg kan vi skape utstillingsvinduer for ny lav- og nullutslippsteknologi, eksempelvis gjennom en bærekraftig reiselivsnæring.
Drømmen om å utvikle disse næringene vil i for mange tilfeller forbli drømmer om vi ikke fører en politikk som gjør det attraktivt å investere og utvikle mulighetene allerede nå. Vi deltar i en knallhard internasjonal konkurranse om å få de grønne verdikjedene nettopp til oss. Når vi i Arbeiderpartiet vil føre en aktiv næringspolitikk, er det dette det handler om. Staten skal ikke erstatte den jobbskapingen som skjer i private bedrifter. Tvert om. Nøkkelen ligger i samspillet mellom statens muskler og næringslivets kreativitet. Gjennom å være en mer aktiv partner for næringslivet skal staten bidra til at det skapes flere norske arbeidsplasser i private bedrifter. Det er kjernen i vår aktive næringspolitikk.
Staten skal i større grad enn i dag være en aktiv og engasjert partner for næringslivet.
Dagens regjering har heller valgt å satse på skatteletter. Det er kjent politikk fra høyresiden, men det har ikke virket denne gangen heller. Jobbskaping skjer gjennom fellesskap og samarbeid. Staten har en formidabel verktøykasse som brukt riktig kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og næringsmuligheter i hele landet.
Arbeiderpartiet mener derfor vi bør tilføre ny statlig kapital der det kan bidra til å utvikle nye næringer. Norge har forsknings- og innovasjonsmiljøer i verdensklasse, men vi klarer i for liten grad å skape nye eksportmotorer basert på vår kunnskap og kompetanse. Historien har lært oss at staten kan være en aktiv, profesjonell og langsiktig eier, som i samarbeid med private kan skape lønnsomme arbeidsplasser og nye næringsmuligheter. Når vi investerer i fellesskap, sikrer vi også at verdiene som skapes, kommer alle til gode. Disse prinsippene bør ligge til grunn også når vi utvikler de nye næringene.
[ Statsministeren ble kjent med saken fordi hun abonnerer på Bergens Tidende ]
En aktiv og engasjert stat må imidlertid gjøre mye mer enn å bidra med kapital. Skal staten være en god partner for bedrifter i hele landet, må virkemidlene i større grad være skreddersydd de utfordringene bedriftene møter. De små- og mellomstore bedriftene må oppleve at virkemidlene er egnet til å utløse den fantastiske innovasjonskraften de besitter, samtidig som vi må bruke de store eksportlokomotivene mer aktivt for å få med flere ut i verden. Jeg møter mange bedrifter som opplever at støtteapparatet som skal bidra til vekst og eksport er fragmentert, vanskelig å forholde seg til og i liten grad til stede der bedriften er. Utviklingen av nye næringer stopper i tillegg mange steder opp på grunn av statens manglende evne til å sørge for nødvendig infrastruktur og et godt regelverk til riktig tid. Her må staten ta et tydelig ansvar.
[ Pandemien er ikke over før den er over for alle. ]
Vi har store ambisjoner for hva vi kan få til i fellesskap. Staten skal i større grad enn i dag være en aktiv og engasjert partner for næringslivet. Sammen skal vi satse der potensialet for å kutte klimagassutslipp, skape jobber og øke eksporten er størst. Sammen skal vi satse på å skape jobber og muligheter i hele Norge.