Salget av Bergen Engines til russiske TMH International er heldigvis stanset. Det hadde vært både en skandale og en stor sikkerhetsrisiko dersom et selskap med tette bånd til president Vladimir Putin skulle overta et norsk selskap som leverer motorer og vedlikehold til Norges sjøforsvar og spionskipet Marjata.
Flere artikler i Bergens Tidende, og en lang prosess i Stortinget har likevel vist at regjeringen reagerte for sent, for slapt og for rotete. UD ble varslet i midten av desember i fjor. Først en måned etterpå gikk alarmen for alvor. Og det var på grunn av et eksternt varsel, ikke fordi informasjonen fløt som den skulle mellom departementene. Statsminister Erna Solberg ble for eksempel kjent med saken fordi hun abonnerer på Bergens Tidende.
Stortingets utenrikskomité hadde høring hele mandag fra morgen til kveld for å forsøke å komme til bunns i saken. Saksordfører Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet, Jette Christensen fra Arbeiderpartiet, Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet og SV-leder Audun Lysbakken har i lang tid før dette jaktet på svar. Mandagens høring viste fram en regjering som ikke har et godt nok koordinert sikkerhetsarbeid. Næringsdepartementet mente at salget av Bergen Engines var uproblematisk.
Utenriksdepartement sa det samme til Rolls Royce, som var selgeren. Forsvarsdepartementet var passive. Justis- og beredskapsdepartementet ble koblet på først etter lang tid. Forsøkene på å få det til å se ut som om alt har vært i sin skjønneste orden, framsto som lite troverdige, til tross for at statsrådene som var kalt inn til høring tok litt selvkritikk på noen begrensede punkter.
Det bergenske uttrykket månebedotten er en nærliggende beskrivelse.
Da Erna Solberg som sistemann møtte for å svare, var hun forbløffende lite ydmyk. Statsministeren har i flere tidligere stortingshøringer lagt seg til en stil der hun bruker opp spørrernes taletid ved å komme med lange utlegninger i stedet for å svare kort og presis. Det forsøkte hun også nå, med vekslende hell. De stadige forsøkene på å unnskylde seg med at dette var første gang Sikkerhetsloven ble brukt på denne måten, falt heller ikke godt ut.
Da Jonas Gahr Støre plutselig dukket opp på en link for å stille spørsmål, ble Solberg fullstendig tatt på senga. Det bergenske uttrykket månebedotten er en nærliggende beskrivelse. Hun var ikke klar over på forhånd at Ap-lederen skulle delta i høringen - han hadde ikke vært med tidligere. Støre konfronterte henne med sendrektighet, statsråder som går i beina på hverandre og ikke orienterer hverandre, og at ingen griper inn.
«Synes statsministeren dette er greit? Vi eksponerer for en hel verden at samordningen vår på sikkerhet er sårbar» sa Støre. Erna Solberg irettesatte ham for å politisere debatten. Da høringen var over, valgte hun igjen å ta ordet for å gi Stortingets utenrikskomite refs. Hun mente at komiteen var ute etter å skåre politiske poenger i stedet for å kartlegge saken, at man drev med polemikk i stedet for å se etter informasjon, og at man siterte statsrådene tendensiøst. Det var en merkelig og ikke veldig kledelig opptreden.
Høringen avdekket mange interessante opplysninger om selve saken. Men dagen viste oss også et Ap som ser at beredskap og sikkerhet kan bli en god sak i valgkampen. Og en statsminister som har havnet fullstendig på defensiven i sin gamle paradegren.