Kommentar

Gapet øker mellom rike og fattige lands tilgang på vaksiner

Snart har en av fire i rike land fått sin første vaksinedose. Det samme gjelder en av 500 i den fattige delen av verden.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Grotesk og moralsk forkastelig er blant betegnelsene lederen for Verdens helseorganisasjon, Tedros Ghebreyesus, har brukt under sine ukentlige pressekonferanser fra Genève i Sveits.

Ved inngangen til denne uka har 773 millioner vaksinedoser mot covid-19 blitt distribuert globalt, men kun et lite mindretall har havnet hos innbyggere i den fattige delen av verden. Og nå blir denne skjevheten enda større som følge av at en av verdens store vaksineprodusenter framover vil prioritere egen befolkning.

I slutten av mars stoppet India all eksport av vaksinedoser. Landet er storleverandør av vaksiner til den globale vaksinealliansen Covax. Siden 24. februar har Covax levert 38 millioner doser vaksine til 100 land, men de siste to ukene har den første flommen av doser blitt til en bekk. Nå er det uklart om Covax kan levere noe særlig i det hele tatt denne måneden. Det stopper i så fall opp vaksineringen av kritisk helsepersonell i mange land, og gjør at vinduet mellom første og andre dose for mange av dem som rakk å få første dose, kan bli stort.

Man kan på en måte forstå indiske myndigheter. India opplever rekordhøye smittetall, søndag ble i overkant av 168.000 nye smittede registrert. Et tusentalls nye døde registreres hver dag. Mørketallene kan være store.

Det gjør nå at India har gått forbi Brasil som det nest hardest rammede landet i verden. USA troner fortsatt øverst. I både India og Brasil har det så langt vært registrert bortimot 14 millioner smittede så langt, mot USAs 31 millioner. India har derimot det høyeste antallet døde, med i overkant av 1,3 millioner dødsfall.

Indias eksportstopp er ikke første dump i veien for vaksineringen av verdens befolkning utenfor Europa og USA. Serum-instituttet i India produserer i hovedsak doser av AstraZenecas vaksine, og flere mottakerland har stilt spørsmål ved den vaksinens effektivitet mot den sørafrikanske varianten av viruset. Det er denne virusvarianten som nå dominerer i Sør-Afrika og mange naboland, land som får det meste av sin vaksine gjennom Covax. Sør-Afrika har sendt tilbake en halv million doser landet hadde sikret seg på egen hånd av AstraZeneca og har nå i stedet vendt seg mot Johnson and Johnsons nye vaksine, som skal være effektiv etter bare ett skudd. Den afrikanske union har fulgt etter, og forhandlet fram en avtale om 400 millioner doser av Johnson and Johnson.

Spørsmålet er når disse kan leveres. «På vegne av kontinentet, føler jeg meg helt hjelpeløs» sa John Nkngasong, lederen for AUs smittevernbyrå ACDC, sist uke. Problemet er selvsagt at det er et begrenset antall vaksiner tilgjengelig på det globale markedet, i tillegg har jo også en del europeiske land nå vendt seg bort fra AstraZeneca, etter at man fant en sammenheng mellom denne vaksinen og en sterk immunrespons som kan medføre blodpropp. Dermed støvsuges markedet for konkurrentene fra Pfizer og Moderna. Russerne har heller ikke klart å få opp produksjonen av sin mye omtalte SputnikV, to kinesiske vaksiner går i hovedsak til befolkningen i Kina og noen andre asiatiske land. Man har altså klart å utvikle og prøve ut en hel liten håndfull effektive vaksiner, men man har bare ikke produksjonskapasiteten til å produsere raskt nok for å etterkomme etterspørselen.

Å la store befolkningsgrupper være uvaksinert gir store muligheter for nye mutasjoner

—  Maren Sæbø

Faren ved at skjevheten i distribusjon fortsetter er selvsagt at man lar store befolkningsgrupper verden over være uvaksinert, noe som gir store muligheter for nye mutasjoner av viruset. Mutasjoner som kan gjøre vaksinene mindre effektive eller i verste fall ubrukelige.

Det er altså i alles interesse at alle kluter settes til, for å få vaksinert så mange som mulig, jevnt over hele verden. Og for å få til det så må altså produksjonstakten opp. Og her finnes det en mulig utvei. Nettopp Sør-Afrika og India ledet et framstøt i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for å kunne omgå patent på vaksinene og sette i gang produksjon nye steder. Et fremstøt som støttes av Verdens helseorganisasjon.

Norge er dypt involvert i arbeidet med Covax og mener fortsatt denne alliansen er veien å gå. Spørsmålet er om det er nok i lengden, for å bøte på det økende gapet mellom dem som har tilgang på vaksiner, og de som venter på tilgang.