Kommentar

Barnets beste må settes i høysetet

Regjeringen har omsider lagt fram forslag til ny barnevernslov.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjell Werner

Ansvarlig redaktør i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)

Kompetanseheving og økt rettssikkerhet er to sentrale grep som tas i den nye loven. Fra 2031 skal det stilles krav om masterutdanning for sentrale barnevernsansatte. Barnevernet må også bli flinkere til å begrunne vedtakene som fattes på en grundigere måte. Regjeringen skjerper kravene på dette punktet.

Dagens barnevernslov er snart 30 år gammel. Det har vært jobbet i sju år med den nye loven, og nå ligger altså forslaget på Stortingets bord. Det hører også med til historien at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har kommet med flere domfellelser mot Norge i barnevernssaker de siste årene.

Den nye loven bidrar til å styrke kvaliteten i barnevernet.

—  

Arbeidet med ny lov har derfor blitt ett år ekstra forsinket. Regjeringen så seg nødt til å endre kartet litt etter terrenget i EMD. De fleste av disse sakene har gått på foreldrenes mulighet til samvær med barn som barnevernet har tatt fra dem. Både forskere og EMD har kritisert at det nærmest har blitt en automatisk norm å innvilge 4–6 samvær i året. Nå krever den nye loven at det gjøres en mer konkret vurdering i hver sak.

Regjeringen foreslår tydeligere krav til dokumentasjon av hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for barnevernets beslutninger. Da blir det lettere å etterprøve vedtak som fattes, noe som vil øke rettssikkerheten til biologiske foreldre. Samtidig må barnets beste settes i høysetet. Å finne den rette balansen vil derfor fortsatt være den store utfordringen.

Det norske barnevernet er i utgangspunktet et kommunalt ansvar. I neste omgang er det fylkesnemndene som fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Statens ansvar er begrenset til å ha lovgrunnlaget på plass. Norge er et foregangsland når det gjelder å slå fast at barnets beste skal være avgjørende.

Domfellelsene i Strasbourg må sees på bakgrunn av at Norge innvilger mindre samvær til biologiske foreldre enn det som er praksis hos våre nordiske naboer. Dette begrunnes i stor grad med barnas behov for stabilitet og trygghet. På den annen side er det dessverre et faktum at barnevernet trår feil noen ganger.

Den nye loven bidrar til å styrke kvaliteten i barnevernet. Samtidig får landets kommunestyrer plikt til jevnlig å vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok. Politikerne må også følge opp med mer penger.

Vi må ikke glemme at barna ofte er den svake part. Naboer, lærere, helsesøstre og vi andre må si ifra dersom det sees tegn på omsorgssvikt. Norge må fortsatt ha mulighet til å legge avgjørende vekt på barnets beste. Hovedproblemet er at barnevernet jevnt over griper inn for sent eller ikke kommer på banen i det hele tatt.