Sosiale forskjeller i samfunnet er den viktigste saken for velgerne i årets valg. Det går fram av en undersøkelse i Aftenposten denne uka. Agendaen i høstens valgkamp ser dermed ut til å bli helt annerledes enn det den var ved forrige stortingsvalg.
[ Vi er så opptatt av framtid at vi glemmer både samtid og fortid. ]
Valgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning viste at innvandring var hovedsaken for velgerne for fire år siden. Hver fjerde velger mente at innvandring var viktigste sak. Miljø kom på andre plass. Skatt og skole delte tredjeplassen. I Aftenpostens undersøkelse om årets valg har innvandring falt vekk som en viktig sak for velgerne. Det lover ikke godt for Fremskrittspartiet. Sosiale forskjeller troner på toppen. Det er bra for venstresiden og for Jonas Gahr Støre som utfordrer til Erna Solberg som statsminister.
Erna Solberg er sliten etter å ha båret sprikende staur i åtte år.
Helse tar andre plassen på lista over hva velgerne mener er de viktigste sakene. Det er ikke overraskende. Helsepolitikk har vært en viktig sak for velgerne ved alle valg på 2000-tallet. Skatter og avgifter er på tredjeplassen. Interessen for skatt har dalt siden toppunktet i 2001, da valgkampen ble dominert av saker om skatt og skole. Nå ligger skatt på tredje plass foran miljøsaken, som var nummer to ved forrige stortingsvalg.
Koronaen er åpenbart en viktig årsak til at velgerne har skiftet syn. Pandemien har tydeliggjort Forskjells Norge. Hardest rammet er de sosialt svakes stilte gruppene. 200.000 arbeidsløse har Norge ikke opplevd i etterkrigstida. Det er ingen ting som skaper så store sosiale forskjeller som arbeidsløshet. Det er helt naturlig at velgerne mener at sosiale forskjeller i samfunnet er den viktigste saken ved stortingsvalget.
Dette vil komme venstresidens partier til gode. Ap, SV, Sp og Rødt har alle en tydelig og offensiv politikk for å bekjempe sosial og økonomisk ulikhet. Inntektsforskjellene har økt de siste årene. Moderate lønnsoppgjør og sterk stigning i aksjeverdiene har skapt et klassesamfunn med enorm avstand mellom lønnsmottakere og kapitalister. Det er ingen floskel, men et faktum at de rikere er blitt rikere og at de fattige er blitt fattigere under regjeringen Solberg.
Kvinnene og ungdommen er mer opptatt av miljø og klima enn mennene.
Pandemien må ta skylda for at klimasaken har falt som viktig sak for velgerne. I likhet med mange andre sentrale politiske spørsmål har klima druknet i diskusjonen om koronatiltakene. Det kan være en årsak til at det tydeligste miljøpartiet – MDG- sliter på meningsmålingene. Nå er det forskjell på velgere. Byfolk er mer opptatt av klima enn folk i utkanten. Det kan forklare Sps manglende interesse for klimasaken. Kvinnene og ungdommen er mer opptatt av miljø og klima enn mennene, som har skatter og avgifter som sin viktigste sak.
De partier som vinner dagsordenen i valgkampen, gjør et godt valg. Ved valget i 2017 fikk regjeringspartiene Høyre og Frp to av sine viktigste saker, innvandring, skatt og skole, høyt opp på på dagsorden. Det la grunnlaget for at regjeringen vant valget. Frp har mistet innvandringssaken. Det kommer jo nesten ikke innvandrere til Norge. Frps gamle flaggsak om å bruke mye mer oljepenger, er ødelagt. Det er ikke mulig å bruke mer oljepenger enn det regjeringen gjør. Frp har vært gjennom en tung periode. Utmarsjen fra regjeringen har ikke vært noen suksess. Velgere flest liker ikke partier som flykter fra ansvaret.
Høyre har mistet grepet om skolepolitikken. Skoler kan igjen komme høyt på dagsorden, men da som et spørsmål om det var fornuftig å stenge skolene under pandemien. Høyres flaggsak er gjenvalg av Erna Solberg som statsminister. Det er ingen dårlig sak. Populariteten har begynt å falme, men statsministeren er fortsatt godt likt. Høyre holder stillingen som største parti på meningsmålingene, og folk har ikke vendt ryggen til regjeringens koronapolitikk.
Det er ikke mulig å vinne valg bare på en parole om gjenvalg av statsministeren. Det er nødvendig med solid politisk portefølje. Erna Solberg er sliten etter å ha båret sprikende staur i åtte år. Befolkningen er sliten etter mer enn ett år med korona. Folk ser fram mot lysere og bedre tid. Velgerne stemmer ikke av gammel vane. De vil alltid ha noe nytt og friskt. Det får ikke velgerne hvis de gjenvelger Erna Solberg for andre gang.