Kommentar

Større verdier for Støre enn millioner på bok

God fredag-spalten: Et kort avsnitt mot slutten av Dagsavisens store påskeportrett med Jonas Gahr Støre, avslørte kanskje mer om Ap-lederens verdier enn de 75 millioner kronene i formue på skatteseddelen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Han snakker også om studietida i Frankrike, at det var der grunnlaget ble lagt for valget han tok mange år senere. Han så på de enorme forskjellene i det franske samfunnet som en tragedie, som rammet alle. Sier det gikk opp for ham at de sosialdemokratiske verdiene som han hadde tatt som en selvfølge, måtte kjempes for», skrev vår journalist Jens Marius Sæther.

Parallellen til Sveriges tidligere statsminister Olof Palme slo meg. I 1982 tok Palme et nådeløst oppgjør med politiske motstandere som spurte ham om hvorfor han, som kom fra en borgerlig overklassebakgrunn, gikk rundt og kalte seg sosialist. Akkurat som Støre, pekte han på en politisk oppvåkning langt unna ungdomspartiets sommerleirer: «Jag är en demokratisk socialist med stolthet och glädje. Jag blev det när jag for omkring i Indien och såg den fruktansvärda fattigdomen fast en del var oerhört rika, när jag for runt och såg en ännu mer förnedrande fattigdom, på sätt och vis, i Förenta Staterna».

Det er ikke til å stikke under stol at en Ap-leder med titalls millioner på bok, utdanning som statsviter fra Institut d’études politiques de Paris og studier ved prestisjefylte Harvard Law School i USA, er blitt møtt av en solid dose fordommer, akkurat som Palme ble, både internt i arbeiderbevegelsen og fra sosialdemokratiets fiender. Han oppfattes ikke som en av oss, advarte en Ap-politiker i VG nylig, men er skepsisen bygget på Støres personlige økonomi eller reelle politiske verdier? I løpet av påska leste jeg ikke bare det ferske intervjuet med Aps statsministerkandidat, men pløyde meg også gjennom ei bok med gamle portrettintervjuer med noen av hans forgjengere. Mange av dem hadde klare, røde tråder til de sosialdemokratiske løsningene som Støre sier at han en gang tok som en selvfølge, men nå vil kjempe for. Politisk vil jeg påstå at dagens Ap-leder ikke skiller seg ut. Heller ikke utfordringene er nye.

Det er ikke til å stikke under stol at Støre, er blitt møtt av en solid dose fordommer, akkurat som Palme ble, både internt i arbeiderbevegelsen og fra sosialdemokratiets fiender.

—  

I 1975 forsvarte Gro Harlem Brundtland sin medisinske embetseksamen slik: «La oss snakke litt om dette, jeg tror det er viktig. Atskillige som først skaffer seg utdannelse og så melder seg for å gjøre en jobb i partiet, har hatt følelsen av å bli møtt med mistro». (…) «Det er Arbeiderpartiet som har bygget utdanningssamfunnet, og det ville være latterlig om topp utdannelse skulle diskvalifisere noen fra politisk innsats hos oss». Senere i samme intervju rettet hun pekefingeren mot dem som måtte mene at bare folk som er vokst opp i Ap og AUF, skulle ha en plass i partiet: «Kjørte vi den linjen, ville vi snart kapsle oss inn som en ren sekt og ubønnhørlig havne på tjue prosent». Ønsket om å unngå å havne på tjue prosent, er neppe det eneste Jonas Gahr Støre kan kjenne seg igjen i. God fredag!