Kommentar

Et helt spesielt lønnsoppgjør

Mange sprikende faktorer fører til at årets lønnsoppgjør blir ekstra utfordrende. Pandemien er den viktigste.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

LO og YS klarte ikke å bli enige med NHO om årets lønnsoppgjør gjennom ordinære forhandlinger før påske. Fredag får forhandlerne hjelp av Riksmekleren. Dersom partene ikke nå klarer å løse flokene, går 195.000 arbeidstakere i privat sektor til streik. I år er det et såkalt mellomoppgjør, hvor det bare forhandles om kroner og øre. Men avstanden mellom partene er stor, og det er steile fronter.

LO og YS krever at kjøpekraften blir sikret. Det betyr at lønningene øker like mye som prisene i butikkene. Prisstigningen er anslått til å bli 2,8 prosent i år. NHO er mer opptatt av at landets industribedrifter ikke skal tape terreng overfor konkurrentene i utlandet, hvor lønnsøkningen er beregnet til å bli 2,2 prosent. NHO tilbyr altså bare skarve 2,2 prosent, noe som innebærer reallønnsnedgang for norske arbeidstakere.

Koronapandemien har naturlig nok ført til en økonomisk nedtur i hele verden, Norge medregnet. Mange bedrifter sliter. Over 200.000 nordmenn er fortsatt uten jobb eller permittert. Men bildet er veldig sammensatt. Luftfarten, reiselivet, restauranter og kulturlivet er hardest rammet. På den annen side går dagligvarehandelen så det suser. Mange industribedrifter gjør det også godt.

LO og YS har fått uventet drahjelp fra Spekter.

På denne bakgrunn er bedriftenes lønnsevne høyst ulik. Derfor er det så vanskelig å finne ett felles lønnsnivå som passer for hele næringslivet. Og ekstra utfordrende blir det når LO og YS også krever ekstra tillegg for de lavest lønte. Et lavlønnstillegg kan for eksempel innebære kroken på døra for en restaurant, mens det blir som lommerusk å regne for dagligvarebaronene.

Bakteppet for ethvert lønnsoppgjør er fjorårets. Fasiten for 2020 er en samlet årslønnsvekst på 2,2 prosent. Lønnsoppgjøret ble mer raust enn rammen på 1,7 prosent som ble beregnet på basis av frontfaget i industrien. Oppgjørene i offentlig sektor forholdt seg lojalt til den magiske streken på 1,7 prosent, mens store deler av privat sektor bevilget seg betydelig mer. Dette misforholdet vekker naturlig nok misnøye hos fjorårets lønnstapere.

Det finnes ekstraordinære faktorer som kan forklaret noe av skjevhetene som oppsto i fjor. Mange lavtlønte ble permittert eller oppsagt, mens de med høyere lønn ble igjen i bedriften og dermed trakk snittet på lønningene kunstig opp. I varehandelen ble det gitt korona-relaterte bonuser. Det slo kunstig ut i statistikken siden bonus er korte penger og ikke blir med videre neste år.

For å gjøre bildet komplett, må vi ta med at også Frp-leder Siv Jensen har blandet seg inn. Hun mener at lærere og helsepersonell bør få ekstra lønnstillegg «for å ha stått i front under pandemien». Lærere og helsepersonell har opplagt fått en tøffere hverdag under koronakrisen, men det er mange andre yrkesgrupper som har fått det minst like utfordrende. Å begynne med en slik uverdig gradering i et lønnsoppgjør fører helt galt av sted.

Den såkalte frontfagsmodellen innebærer at industrien går i front og forhandler først. Det er bred enighet om at lønnsveksten i samfunnet må tilpasses det konkurranseutsatte bedrifter over tid kan leve med. Rammen i industrien blir så førende for øvrige lønnsoppgjør. Tilliten til systemet er avhengig av at den anslåtte rammen i frontfaget treffer noenlunde med det som faktisk blir gitt. Feilskjæret fra i fjor må ikke gjenta seg i år.

Lønnsoppgjørene må i hovedsak sees over tid. Fasiten fra de siste fem årene viser at lønnsutviklingen i prosent er temmelig lik i alle sektorer og bransjer. Finansbransjen topper med et snitt på 3,2 prosent, tett fulgt av varehandel og sykehusansatte. Disse tre bransjene har altså vært lønnsledende. Presset på industrien har dermed vært større enn det som sunt er. Samtidig er det verdt å merke seg at en svekket krone og lave lønnskostnader har bedret industriens konkurranseevne siden 2013. I så måte har arbeidstakerne gode kort på hånda.

Mer interessant er det imidlertid å registrere at LO og YS har fått uventet drahjelp fra sjefen i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten. Hun spår at resultatet i årets lønnsoppgjør blir nærmere 3 enn 2,2 prosent. LO-leder Peggy Hessen Følsvik har for sin del gjort det klart at «det er uaktuelt å akseptere en reallønnsnedgang». I lønnsforhandlinger møtes partene som oftest om lag midt mellom krav og tilbud, men denne gangen har LO tydeligvis ikke noe prutningsmonn. Dette bør NHO-sjef Ole Erik Almlid merke seg. Årets kollektive fornuft bør ende nær 2,8 prosent.