Alle har vi fått føle på krevende konsekvenser av nedstengning.
Men mens noen har hatt trygge jobber og spart penger, har hundretusener blitt permittert eller mistet jobb og inntekt. Krisen har fungert som et forstørrelsesglass på forskjellene som alt var mellom folk i samfunnet.
Hele det siste året har Arbeiderpartiet jobbet for at krisepolitikken skal være rettferdig. At krisepengene går til å trygge arbeidsplasser, sikre vanlige folks økonomi og styrke fellesskapet og førstelinja. Ikke til å berike eiere og aksjonærer.
[ Skuffelse etter skuffelse for generasjon korona ]
For det første: Rettferdighet betyr at arbeidsfolk skal ha fellesskapet i ryggen.
Derfor ville Arbeiderpartiet at folk som har blitt permittert eller mistet jobben, skulle beholde mer av inntekten. Det fikk vi flertall for. For en som tjente 300 000 kr i året, ga det 56 000 kroner mer i året enn hva høyreregjeringen la opp til.
Den akutte responsen med kutt i arbeidsgiverperioden betød stort fall i inntekt for den ansatte etter to dager. Det aksepterte ikke Arbeiderpartiet. Resultatet ble at staten tok regninga i 18 dager, slik at det ble full lønn i 20 dager. Krisen rammet også de med lavest lønn hardest, derfor var det avgjørende å sørge for at dagpengesatsen ble hevet, og at flere ble innlemmet i ordningen ved at inntektsgrensen ble senket.
Mens mange som mistet inntekt over natta, stod uten ordninger fra høyreregjeringen, sørget Stortinget for å sikre inntekten til lærlinger og selvstendig næringsdrivende og frilansere. I januar måtte vi igjen sørge for flertall for å gi folk trygghet for at disse ordningene ikke skulle forsvinne før krisen var over, og for å sørge for 1 milliard ekstra til opplæring og oppfølging av arbeidsledige og permitterte, samt en lønnsstøtteordning for å få folk tilbake i jobb.
Gjennom hele pandemien har vi kjempet for at arbeidsledige og permitterte skal få feriepenger, en rettighet høyreregjeringen fjernet i 2015.
I februar snudde høyrepartiene og innførte en midlertidig ordning. Vi mener det bør være en varig rettighet.
For det andre: Rettferdighet betyr at sårbare grupper må hjelpes gjennom krisen. Faren for at sårbare grupper får det verre under en pandemi, er overhengende. Derfor var det avgjørende at Stortinget allerede i starten slo fast at kommuner, helsetjenestene og Nav skulle få de pengene som må til for å takle nye oppgaver. Like viktig var det å hjelpe flere med å få endene til å møtes i en krevende tid. 7000 flere husstander med lav inntekt fikk hjelp til å dekke høye bokostnader med en utvidet bostøtte.
[ «Nå er ikke tiden for å vente og se. Så vi venter og ser» ]
Folk som mottar arbeidsavklaringspenger i påvente av å få avklart sin arbeidsevne, skulle få støtte så lenge de ikke er blitt avklart. Høyreregjeringens kutt i denne ordningen er feil både før, under og etter en pandemi, men Frp og regjeringen var likevel snare med å si nei til å hjelpe denne gruppen, da vi på nytt foreslo å forlenge støtteperioden i januar.
Også utvidelsen av bostøtten gikk høyresiden mot denne vinteren, selv om krisen på ingen måte er over.
Studenter er hardt rammet, både av isolerende smitteverntiltak og av at deltidsjobbene er borte. Vi fikk flertall for tilleggslån og mer stipend, slik at 50.000 studenter fikk mer å leve av i fjor vår. I høst gikk vi inn i en ny periode med strenge smitteverntiltak, uten at regjeringen fikk på plass en ordning for studentene. Igjen fikk vi flertall i Stortinget, med mer stipend enn i forrige runde. Forslaget vårt om 45 prosent stipendandel og støtte til førsteårsstudenter ble nedstemt.
Altfor mange opplever en stengt dør når de strever med livet og trenger hjelp, dette er satt på spissen under krisen. Psykisk uhelse er ikke over når siste vaksinesprøyte er satt, og vi må ruste opp tilbudene. Det er bra at vi sammen med SV fikk presset frem en ekstraordinær bevilgning til psykisk helse i helseforetakene.
Ut av krisen er det nødvendig med en varig og omfattende opprusting av hjelpeapparatet.
[ 12.000 Oslo-elever hadde hjemmeskole på grunn av sykdom og karantene ]
For det tredje: Rettferdighet betyr at krisestøtte ikke skal gjøre de rike enda rikere. Staten bruker enorme summer på krisestøtte. Pengene må gå til å redde arbeidsplasser; ikke til utbytte og bonus for dem på toppen. Regjeringen har to ganger i løpet av krisen satt ned formuesskatten, en sikker måte å øke forskjellene på. Arbeiderpartiet har i stedet foreslått lavere skatt for de med lave og vanlige inntekter. Vi har gang på gang foreslått at bedriftene som mottar krisestøtte, ikke skal kunne utbetale utbytte, gi bonuser, øke lederlønninger eller si opp ansatte. Vi har også foreslått at kun seriøse virksomheter skal få krisestøtte. Alle slike forslag har blitt nedstemt av høyrepartiene, som heller ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om at det meste av krisestøtten går til noen få, store bedrifter.
Krisen har vist hvor viktig det er at vi i Norge har tillit til hverandre, at vi har et sterkt offentlig helsevesen og et godt organisert arbeidsliv.
Når pandemien er over, har vi en stor jobb å gjøre sammen. Vi må rette opp skjevhetene krisen har forsterket, og ta vare på de som har hatt det vanskeligst. Vi må sørge for at det skapes jobber, og at unge mennesker får mulighet til å komme i jobb. Og vi må ruste oss bedre for framtidige pandemier og andre kriser. Det blir enda mer nødvendig med sosialdemokratisk politikk som setter vanlige folk først, ikke høyrepolitikk som øker forskjellene.