Denne uka kom dramaserien «Delete me». Den følger nitten år gamle Marion, etter at noen har spredd en film av henne hvor hun har sex. Men ifølge Aftenpostens anmelder, handler den om «ufrivillig porno».
Les det en gang til.
[ TV-våren for nye «Exit»-sjokk, mye norsk humor og to thrillere ]
Språk tillegger betydning, alvorlighetsgrad. Det er stor forskjell på «Woops, jeg lagde litt ufrivillig porno» og «noen har utsatt meg for en alvorlig kriminell handling». Formuleringa til Aftenposten ble endret, og bra er det. Men det reiser en viktig problemstilling. Hva orda våre kan gjøre for skade.
En video av en politimann fra Kripos har spredd seg på nett de siste ukene. Politimannen fraråder alle å bruke ordene «hevn» og «porno» når vi omtaler digitale seksuelle krenkelser – som man kaller i det Danmark. Politimannen synes vi burde arve det navnet her i Norge.
Han sier: «Det har ingenting med hevn å gjøre. Leser dere i ordboka vil dere se at hevn betyr å gjengjelde en urett. Og hvilken urett er det man gjengjelder?»
Hans Marius Tessem, leder i Slettmeg.no, en veiledningstjeneste for dem som føler seg krenket på nett, tror plassering av skyld har mye å si. Et vanlig råd er å «aldri dele et nakenbilde», men Tessem tror ikke vi kan forhindre at ungdom driver med digital seksuell kommunikasjon. Hvorfor snakker vi ikke heller om at man aldri skal dele bilder av andre uten deres tillatelse?
Hvis ikke er det lett å tenke at du må skjule det du har blitt utsatt for. For det var jo du som var dum, som var i en situasjon hvor det kunne skje.
[ Thea Sofie Loch Næss: – Jeg følte meg helt uovervinnelig ]
Det minner litt om annen «victimblaiming», tanken om at man kan skylde seg sjøl. Som når voldtektsutsatte får spørsmål i retten om hva de hadde på seg, eller noen lurer på hvorfor du ble så lenge i det forholdet, hvis han virkelig var så ille.
Noe må du ha gjort, jenta mi, for at det gikk så galt.
Å omfordele skyld på den måten, finne en logisk forklaring på hvorfor urett har skjedd, sitter i oss nesten som en refleks. Og det er farlig.
Et eksempel fra virkeligheten:
Jente (14) chatter med en mann på nett. Etter lang tid overbeviser han henne om å sende nakenbilder. Så starter utpressinga. Jenta betaler alle konfirmasjonspengene sine til mannen. Heller det, enn å si noe til mamma og pappa.
Klarer vi som samfunn å tydelig vise at gjerningsperson er den som burde skamme seg, da kan det hende det blir litt lettere for dem som utsettes for digitale seksuelle krenkelser.
Vi kan starte med å slutte å kalle det for «hevnporno».