Kommentar

Se hva som skjer

Nå er ikke tiden for å vente og se. Så vi venter og ser.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen

For nøyaktig én uke siden holdt helseminister Bent Høie nok en pressekonferanse om koronavirusets herjinger. Vi så en ny økning i smitten, og flere lokale utbrudd. «Dette er ikke tiden for å vente og se», sa Høie. «Det er tiden for å reagere raskt», la han til.

Det var rette ord til rett tid. Den britiske mutanten har satt oss i en dramatisk ny situasjon. Viruset er mer smittsomt. Det er også farligere. På Ahus er intensivkapasiteten allerede sprengt, og smittetallene forteller om en situasjon som ikke er under kontroll. R-tallet på 1,3 går ikke ned. Hver dag meldes det om nye smitterekorder.

Statsminister Erna Solberg hadde bedt om å få holde en redegjørelse for Stortinget. Den holdt hun tirsdag. Forventningene var, kanskje uten grunn, ganske høye. Da Solberg talte til nasjonen på TV søndag kveld, hadde det nemlig ikke kommet noe nytt. Bare generelle betraktinger om situasjonen. At vi har vært flinke, men dessverre kommer det en bakketopp til. Ikke noe konkret. Det minnet mest av alt om en nyttårstale. Alt som manglet, var et stivpyntet juletre og en gasspeis.

Hun hadde sikkert ventet til hun kunne informere Stortinget, tenkte flere av oss. Det var feil. Solbergs redegjørelse til landets nasjonalforsamling var ganske så tiltaksløs. Statsministeren ramset opp hva som kan komme til å skje hvis smitten ikke går ned. Foreløpig skjer det ingenting nytt, utover de tiltakene som allerede er iverksatt. Med andre ord: Man venter og ser.

Hvorfor stenger ikke byrådet de videregående skolene fram til påske?

—  

På en måte er det forståelig. Vi har ikke én, men flere pandemier i Norge. De fleste steder i landet kan man gå på pub, trene på treningssenter, gå på kino og til og med handle i andre butikker enn de som selger matvarer og medisiner. I Oslo oppleves alt dette som en eksotisk fantasi. I en sånn situasjon er det ikke lett å argumentere for strenge og inngripende tiltak over hele landet. Det var også Erna Solbergs poeng: 70 prosent av smitten er i Oslo og Viken.

Da er det opp til kommunene å gjøre jobben. Etter Solbergs redegjørelse, var det derfor knyttet spenning til hva Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ville komme med.

Johansen peker på at vi aldri har sett så mye smitte blant de yngste som det vi har i Oslo nå. Smitten øker kraftig, og den er størst i gruppa mellom 10 og 19 år. I forrige uke var 30 prosent av alle nyregistrerte smittede under 20 år. Utbruddene kommer i barnehager og på skoler. Det er utbrudd og klynger i alle bydeler.

Hva gjør byrådet med det? Sannsynligvis ikke nok. De innfører såkalt rødt nivå i barnehage og i grunnskolen. På videregående skole er det allerede rødt nivå. Der blir det ingen endring. Helsebyråd Robert Steen (Ap) hadde en dramatisk beskrivelse av situasjonen på byrådets pressekonferanse. Han pekte på at aldersgruppa 16 til 19 år er den enkeltgruppa der smitten øker mest. Hele 600 prosents økning fra uke 6 til 9 - fra 20 smittede i uka til 120 i uka nå. «Dette er elever på videregående skoler», sa Steen, og viste til at disse elevene ofte reiser på tvers av byen for å komme seg på skolen, med de konsekvensene det har for smittespredning.

Hvorfor stenger ikke byrådet de videregående skolene fram til påske? Det framstår som et treffsikkert og godt tiltak. Det er bare drøye to uker til påske. Den ville gitt én ekstra uke med stengte skoler. Likevel lar man være. Begrunnelsen er at barn og ungdom skal skjermes. Det er en fin og vakker tanke, som det er lett å være enig i. Men en langvarig tilværelse på rødt nivå er ikke nødvendigvis bedre enn en hardere, men kortvarig nedstenging.

I Danmark stengte myndighetene ned skolene like før jul. Det har gitt resultater. De danske grafene over smitteutviklingen står nå som lofotvegger. De stuper rett ned. Derfor kommer det gode nyheter denne uka. Danmark kan begynne å åpne opp igjen. De har fått kontroll. Det er verdt å merke seg at den gjenåpningen danskene nå jubler for, blant annet går ut på å sette skolene på et nivå som er omtrent like strengt, kanskje til og med litt strengere, enn det vi i Norge kaller rødt nivå.

De skal ikke bare skjermes mot tiltak. De har også krav å på bli skjermet mot smitte.

—  

«Vi må tåle en del for at barn og unge ikke skal bli for mye belastet», sier Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Hun mener at en stenging av skolene er et «teoretisk spørsmål» som «skaper mye frykt». Men det skaper også frykt for ungdommer som bor sammen med voksne med underliggende sykdommer, at de må eksponere seg for smitte på kollektivtrafikk og i klasserommene – hver dag. Når smitten så spesifikt knytter seg til aldersgruppa 16 til 19, er det rart at Thorkildsen bruker statistikk fra hele landet og alle aldersgrupper for å avvise at en stenging av videregående fram til påske er verdt å vurdere nærmere.

Thorkildsen peker også på at situasjonen er helt annerledes enn i mars og april i fjor. Den gangen visste vi lite om viruset, vi hadde liten testkapasitet, og vaksine var noe vi ikke turte å drømme om engang. Men det er en annen forskjell, også. Og den er faktisk viktigere. Det muterte viruset oppfører seg annerledes. Det skal mye mer til for å slå det ned. Erfaringene hittil tyder på at det beste vil være å stramme skikkelig til også for barn og unge.

De skal ikke bare skjermes mot tiltak. De har også krav å på bli skjermet mot smitte.