Det er ikke lenger partiets mål å fjerne hele formuesskatten. Erna Solberg & co nøyer seg med et løfte om å fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital, altså aksjer og driftsmidler som maskiner, bygninger og traktorer. Høyres programkomité innstiller enstemmig på at dette skal vedtas som gjeldende politikk for de neste fire årene.
Dermed retter Høyre opp «arbeidsuhellet» fra landsmøtet i september 2020, hvor det ble vedtatt at formuesskatten skal fjernes. Da var til og med ordene «på sikt» borte. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Partiledelsen ble overkjørt av et overivrig landsmøte. Men tre uker senere fortalte Erna Solberg hvor skapet skal stå, og slik blir det ventelig på Høyres landsmøte i midten av mai.
Det hjertet er fullt av, renner munnen over med.
Lederen i programkomiteen, Linda Helleland, har en todelt begrunnelse for at Høyre ikke lenger skal gå inn for å fjerne formuesskatten helt. Det er ikke penger til å finansiere et slikt løfte. Videre er det et viktig prinsipp at alle skal skatte etter evne. Faktum er at landet vil få 25.000 flere nullskattytere dersom hele formuesskatten fjernes.
Høyre har vært på jakt etter en alternativ modell, men har ikke klart å finne den. Det politiske bakteppet er løftet Erna Solberg ga i sin bok «Mennesker, ikke milliarder» som kom ut i 2011. Her garanterte Solberg at partiet under hennes ledelse «ikke vil bli med i en regjering som skaper flere nullskattytere».
[ Formuesskatt skaper arbeidsplasser ]
Arbeidende kapital er en betegnelse på all formue som er knyttet til det å drive bedrifter. Resten av formuesskatten er skatt på mer ren kapital, som for eksempel hus og annen eiendom. I år vil staten få inn rundt 15 milliarder kroner i formuesskatt, og halvparten av dette stammer fra arbeidende kapital. Ikke all verden på et statsbudsjett på 1.500 milliarder, men formuesskatten er et svært godt redskap for omfordeling. Dersom Høyre får gjennomslag for å fjerne skatten på arbeidende kapital, vil det i stor grad komme rike aksjeeiere til gode.
Norge går inn i en periode med trangere handlingsrom på statsbudsjettene. Politikerne kan ikke lenger si ja til alle gode formål. Nå må det prioriteres. Og da finner Høyre omsider ut at det likevel ikke er realistisk å fjerne hele formuesskatten. Den dynamiske skattepolitikken, hvor skattekutt skal gi pluss, er en skrivebordsteori som stadig færre tror på.
Skattekutt er og blir en utgiftspost på statsbudsjettet. Det burde Erna Solberg ha tenkt på da hun dannet regjering i 2013. På åtte år har hennes regjering senket skattene med 34 milliarder kroner. Nå trengs pengene, men denne majonesen er det vanskelig å få tilbake på tuben.
[ Hver fjerde krone som betales i formuesskatt havner i Oslo – frykter milliardkutt i velferden ]