Kommentar

Stafettseier med handicap. Da er det morsomst

Hvor vondt var det for Pål Golberg å gå med kladder og uten glid? Lagfølelsen trumfer det meste. Også på ski.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Tenk deg følelsen. Du har fått plassen på stafettlaget på bekostning av en løper med to VM-sølv i baggen allerede. Mange var skeptiske. Og etter ett minutt skjønner du at du har valgt helt feil ski. I tillegg ser du at erkerivalen stikker fra og du kan ikke gjøre noen ting. Det handler om den mest prestisjetunge øvelsen i vinterlandet Norge, den som dukker opp en gang annethvert år og skiller seg ut i mengden av verdenscuper og andre påfunn: VM-stafetten i langrenn.

For Pål Golberg handlet det om ikke å få panikk. Som stafettveteran Eldar Rønning sa i NRKs studio: “Han var kanskje den beste løperen å ha på de skiene”. Golberg kom til mål nesten ett minutt bak etter første etappe. En sensasjonell avstand på dette nivået. Ikke rart Kjelsås-beboeren var relativt ydmyk da de tre neste løperne hadde gjenopprettet maktbalansen og gjort skiverdenen normal igjen. Norges ellevte strake VM-tittel på stafett. Det er bare i OL vi kløner det til innimellom.

For Emil Iversen hentet selvsagt det meste opp igjen, Hans Christer Holund viste hvorfor han gikk fra alle på 15 kilometeren og Johannes Høsflot Klæbo kunne planlegge spurten i ni kilometer, vel vitende at det ikke spilte noen rolle at han ble tatt igjen av Aleksandr Bolsjunov. For både han og russeren visste jo utfallet. Klæbo-rykket kan ingen i verden matche på ski når gutten er noenlunde uthvilt.

Norge startet stafetten med handicap fordi Golberg valgte feil. For det var hans valg. Rubb eller klister. Ord som få andre enn skielskende nordmenn har i sitt vokabular. Han hadde testet begge deler og valgte klister. Og gikk i baret. Takk, Pål!

For på den måten ble denne stafetten levende gjennom fire etapper. Det er egentlig slike forhold vi burde ønske oss ved hvert skirenn. Regn, sludd og snø. Forhold som gjorde at Tsjekkia kunne ligge foran Norge i langrenn. Der løperne tidligere i VM satt nede i hockey måtte de nå stake seg fram i løssnøen. Det forunderlige været minnet oss om utendørsidrettenes fortrinn. At man skal beherske den delen av virkeligheten også. Tsjekkia havnet fem minutter bak til slutt. For over fire etapper med fire løpere utjevner en stafett seg.

To langrenn gjenstår i VM. Lørdagens tremil for kvinner og søndagens femmil for gutta. Norge er for lengst vinneren av ski-VM med nesten ubehagelig stor margin. Og søndag akter Marit Bjørgen å gå Vasaloppet. Heldigvis deler Norge raust på kunnskapen med andre. Pål Golberg minnet oss om at det fortsatt gjøres feil. Kunnskapen må brukes også. Valg av riktige ski er en del av grunnlaget. De færreste av de 14 nasjonene som kom til start har så mange ski å velge blant som nordmenn.