Kommentar

Nato-Jens tar ladegrep

Jens Stoltenberg vil fordele byrdene mer rettferdig mellom Nato-landene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dette er ett av hans forslag i reformpakken som nå legges fram.

Målet er å modernisere forsvarsalliansen fram mot 2030. Natos generalsekretær tar også til orde for å utvide sikkerhetsbegrepet for å kunne håndtere utfordringene fra Russland og Kina.

Videre er beskjeden at Nato-landene må ta inn over seg at klimaendringene kan skape konflikter som igjen kan true sikkerheten.

Men kruttet ligger i Stoltenbergs økonomiske ladegrep.

Les også: Stoltenberg ønsker seg et større Nato med mer penger

Nato-sjefen foreslår at alliansen militært skal bruke «mer penger sammen» enn hver for seg i ulike militære operasjoner. Han mener det er urettferdig at de som stiller tropper, fly og skip til Natos felles forsvar også skal dekke kostnadene for sine bidrag.

Hvis disse pengene i stedet finansieres gjennom en sentral pott i Brussel vil også landene, som ikke deltar i de aktuelle operasjonene, bli tvunget til å betale sin del av kaka.

Det var i realiteten Frankrikes president Emmanuel Macron som fyrte av startskuddet til reformprosessen Nato 2030 da han i november 2019 karakteriserte alliansen som hjernedød. Og så bar daværende USA-president Donald Trump mer ved til bålet gjennom å kritisere sine Nato-venner for ikke å bevilge nok penger til militær virksomhet.

Trump var ikke villig til å akseptere at USA måtte ta så stor andel av regningen.

Les også: Trumps rettsmareritt: Etterforskes for forsøk på valgfusk, skattesnusk og hysjpenger

Her var det målet om at medlemslandene skal bruke minst to prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål.

Med Joe Biden som ny USA-president ligger det an til et bedre samarbeidsklima internt i Nato-alliansen. Biden er en venn av Europa. Flere av Stoltenbergs forslag synes å være godt forankret hos ham. En endret byrdefordeling gjennom et større fellesbudsjett vil også være en økonomisk gest til amerikanerne.

I dag er det nemlig USA som bidrar mest til felles Nato-operasjoner.

Spørsmålet er bare om landene som får en større regning er villige til å ta den. Dette blir et langt lerret å bleke, men Jens Stoltenberg har i det minste sådd et frø. For Tyskland vil det sitte langt inne, for tyskerne deltar i beskjeden grad i de aktuelle operasjonene. Men det vil ikke overraske om nettopp Frankrike, paradoksalt nok, blir den første bremseklossen. Historien skremmer.

Et fellesbudsjett skal eksempelvis kunne brukes for å finansiere allierte stridsgrupper i Baltikum, til luftovervåking, maritim aktivitet og øvelser.

Det synes fornuftig å bygge opp et større fellesbudsjett i Nato og at operasjoner i regi av alliansen betales solidarisk over dette budsjettet. Vi skimter Stoltenbergs sosialdemokratiske hjertelag bak en slik tanke. Samtidig kan det bidra til å skape bedre samhold i alliansen. Nye sikkerhetspolitiske utfordringer kan bare takles dersom medlemslandene står sammen.

Les også: Koronaviruset skaper nye dragkamper i Midtøsten (+)

Kjell Werner

Kommentator