Kommentar

Makan, Sp går jo etter Frp-velgere!

Setningen over er ment som kritikk fra venstresiden. Forstå det den som kan.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fra regjeringshold heter det med jevne mellomrom at partiet er farlig.

Medlemmene i blandakoret «Norske aviskommentatorer» vet ikke om de skal synge triste ballader om den fæle populismen eller anklagende nidviser om billige politiske løsninger.

Det er kanskje ikke så rart. Slik det ser ut nå, litt mer enn et halvt år før valget i september, er Senterpartiet i ferd med å forandre det politiske landskapet i Norge på grunnleggende vis. Mange må tenke nytt.

Eller stå på sitt og rope enda høyere om at de har rett.

Les også: «Det er en grunn til at han nekter å stille opp på bilder med Audun Lysbakken»

Heller ikke Senterpartiets rødgrønne allierte vet hvordan de skal forholde seg til at Sp ligger an til å doble oppslutningen sin fra forrige valg og plutselig kniver om å være landets største parti. Varme og omfavnende «våre venner» og «nære allierte» blandes med mindre trivelige omtaler som «dieselpopulisme» og «agrarnasjonalisme».

Den siste måneden har Ap-politikere hevdet at Sp ønsker å «vanne og gjødsle trumpistiske forestillinger», fortsatt er «det gamle grunneierpartiet på borgerlig side, som våre besteforeldre kjente så altfor godt» og at partiet bidrar til å undergrave hele klimaarbeidet.

Dette kan man sikkert forstå og forklare.

Les også: «Støre må ikke bli fristet til å komme med nye stikk mot Vedum. Det er det bare Erna som tjener på»

Selv gode venner kan bli misunnelige på kompisen som plutselig opplever en nesten uhørt suksess. Det som er vanskeligere å forstå, er den stadige anklagen fra venstre om at Senterpartiet forsøker å lokke til seg velgere fra den blå siden.

Er ikke det selve poenget? Å få velgerne til å tro på sine ideer, vinne makta og gjennomføre sin politikk?

«Fram mot valget handler det om å hente inn folk langt inn i Frp-land. Da får man disse enkle slagordene», sa Aps Espen Barth Eide om Sp for en måneds tid siden. Ordvalget «disse enkle slagordene» kan stå som venstresidas syn på store deler av velgermassen. Noen må snakkes til på den måten for å kunne forstå.

Denne holde seg for nesa-strategien har aldri fungert for venstresiden.

Les også: «Protesterte Bent Høie på det litt oppkjeftige tenåringsspråket? Nei, han var helt enig»

Og ikke for et parti som kaller seg arbeidernes eget. Denne nedlatende holdningen om at man må snakke plumpt for å lokke til et visse velgere er verken stilig eller god politikk. Spesielt ikke nå.

Vi står midt i en klimakrise. Ingen av oss har alle løsningene på hvordan oljenasjonen skal få til et grønt skifte. Det er faktisk helt reelt at vi må få hele folket, også «folk flest», de brede lagene av befolkningen, med på løsningene for at vi skal klare dette.

Det er også sant at det er veldig lite «yte etter evne, få etter behov» over avgifter, som er som flate skatter. Når disse skal tredobles for å få oss til å kjøre mindre privatbil, rammer det skjevt. «Forurenser betaler», kaller vi det, og later til å tro at bare vi gjentar det mantraet ofte nok, vil alt bli bra.

Om du ikke er enig, er du ikke bare litt kort. Du er også egoistisk og slem.

Les også: «Han er rystet. Spørsmålet er om han heller bør være forbanna. Eller rasende»

Det vi ser i klimadebatten i dag, kan minne om innvandringsdebatten de siste tjue-tretti årene. Alle anstendige folk var hjertens enige i at Frp var umoralske og altfor strenge. Nå ligger norsk innvandringspolitikk fast omtrent der Frp ønsker, og slik vil det forbli også etter neste valg. Nåløyet som er den norske grensa er trangt for verdens utstøtte i 2021.

Selv om jeg personlig måtte være rykende uenig: Så var det kanskje ikke så ille det Carl I. Hagen sa, likevel?

Likevel gjentar vi rettroende samme øvelse nå. Deler av befolkningen er så fæle og plumpe at de bare tjener til å få oss, de gode, til å føle oss bedre fordi vi har den rette tro.

Mange av oss kjører elbil, spiser ikke kjøtt og tar beina fatt. Vi kan heie på det meste av rødgrønn politikk i Oslo om dagen.

Andre har tatt andre valg og lever andre liv.

Les også: Støre lover krafttak for psykisk helse

Enten de har ønsket det, eller blitt tvunget til det av omstendighetene, av den materielle virkeligheten, for å snakke lett marxistisk. Det pleide venstresiden å gjøre. Folk bor der de bor, har de mulighetene de har, og har råd til den bilen de har råd til. Dette enkle faktumet må få konsekvenser for hvordan politikken utformes.

Det er ikke imponerende når Trygve Slagsvold Vedum mumler om klima, slik han har gjort i det siste. Men det er enda mindre imponerende når venstresiden rykker ut og snakker om at han gjør seg dum for å tekkes mindre sofistikerte velgere.

Vi burde heller takke, vi som hører til lenger til venstre.

For at Senterpartiet har knekket en kode og appellerer til velgere som venstresiden har slitt med å få tak i. «Vanlige folk», folk flest, arbeiderklassevelgere. Frp-koden, kalte vi det for ti-femten år siden. Det er befriende at vi i dag kan kalle det Sp-koden.

Du trenger ikke stemme på dem. Du må gjerne synes det er gode poenger i enda en aviskommentar om at Sp er populistiske ulvehatere som vil at verden skal gå til grunne mens Vedum ler. Om du tilhører venstresiden burde du likevel være glad for å ha Sp på din side. Fordi de klarer å få nok velgere over til dine side til at venstresiden kan vinne valget.

Les også: Vedum vil ha gratis ferge i distriktene

Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen