Kommentar

Et geopolitisk veivalg med miljøet som innsats

Forrige ukes presidentvalg i lille Ecuador kan ha markert et skille i Latin-Amerika. Landet trekkes mellom Beijing og Washington, og mellom bevaring og rasering av natur.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ikke spesielt viktig for Latin-Amerika hvem som styrer lille Ecuador, men valget er viktig fordi de miljømessige og geopolitiske aspektene som kom til syne ved valget splitter venstresida i regionen. Det kan komme til å prege latinamerikansk politikk i årene som kommer.

I november gikk USA til det skrittet å tilby Ecuador et lån på 3,5 milliarder dollar gjennom sitt nyetablerte «Development Finance Corporation» (DFC). Det skal gå til å nedbetale gjelden som Ecuador hadde opparbeidet seg til Kina, og bidra til gjenreisning av økonomien etter koronakrisa.

Ecuador var «ground zero» for koronapandemien i Latin-Amerika og har lidd enorme menneskelige og økonomiske tap. Lånet hadde imidlertid en klar betingelse: At Ecuador ekskluderer Kina fra alle telekommunikasjonsprosjekter.

Les også: Derfor er denne byen blitt et episenter i USAs koronapandemi 

Ecuadors avhengighet av Kina begynte under det venstrepopulistiske styret til Rafael Correa (2007-2017), Ecuador har historisk vært et av Sør-Amerikas fattigste land, men det er rikt på olje, mineraler og biologisk mangfold. Godt hjulpet av høye oljepriser – og milliardlån fra Kina – bygget Correa infrastruktur, industri og velferdsprogram, mens han forsøkte å minske oljeavhengigheten ved å utvikle gruveindustri og bioteknologi.

Totalt lånte Ecuador over 18 milliarder dollar av Kina, hvorav en stor del skulle tilbakebetales i olje. Resultatet var en kraftig reduksjon i fattigdom, men også en dyp avhengighet av Kina, og en dyp konflikt med miljøaktivister og landets sterke urfolksbevegelse.

En av dem som ble hardest angrepet under Correa var urfolkslederen og presidentkandidat Yaku Pérez. Han ble gjentatte ganger angrepet og arrestert under Correa, mens hans livspartner, den fransk-brasilianske journalisten Manuela Picq, ble banket opp og kastet ut av landet i 2015.

Urfolksbevegelsen Pachakutik protesterte også mot politikken til Correas etterfølger, Lenin Moreno, som vendte seg mot USA og det Internasjonale Pengefondet for å takle gjeldskrisa han hadde arvet av Correa, og fulgte en nyliberal linje med store kutt i offentlige utgifter. Mens Ecuador ble polarisert under Correa, var folket nærmest samstemt om avvisning av Moreno.

Les mer: «Gjenger og kriminelle organisasjoner utnytter koronakrisen»

Det er Rafael Correas utpekte kandidat (Andrés Arauz) som fikk klart flest stemmer i valget. Det var ingen overraskelse. Det som overrasket var at Yaku Pérez fikk flertallet i halve landet (i Amazonas og høylandet), og kan gå videre til 2. valgomgang, avhengig av resultatet av en omtelling. Pérez kan samle stemmene til både konservative og venstreorienterte anti-«correister» og dermed vinne valget.

Det vil i så fall ikke være første den urfolkspresidenten i Latin-Amerika. Men det vil være den første som vinner mot en annen venstrekandidat.

Og det vil være den første som blir stilt overfor valget om å vende seg mot Beijing eller Washington for helt nødvendige lån og investeringer. Beijing kan bli en viktig vaksineleverandør og bistandsyter. Kina eier også tre av landets fem største gruver, og står bak storstilte, men konfliktfylte, vannkraftutbygginger. Arauz annonserte allerede under valgkampen at han hadde samtaler med kineserne om krisehjelp. Det kan gå på bekostning av både miljøet, og bistand fra USA.

Det er ikke bare Ecuador som er mellom barken og veden. Kinas videre utrulling av «Belte og vei-initiativet» i Latin-Amerika ble satt på pause under koronakrisen, men snart vil investeringer i alt fra lithiumgruver til olje og elektrifisering igjen få fart. Kina har også annonsert opp til en milliard dollar i konronakrisehjelp – betinget av en «vennlig innstilling» over for regimet i Beijing.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

En av årsakene til at venstrebølgen i Latin-Amerika som preget regionen mellom 2003 og 2015 tok en brå slutt var en splittelse på venstresida om venstreregimenes ukritiske avhengighet av Kina og videreføring av naturødeleggelser. Den vil kunne fortsette med full styrke i tiden som kommer.

Det er ingen tvil om at Kina kommer til å fortsette samme linja. Nylig ble Brasil tvunget i kne etter å først å ha utelukket Kina fra 5G nettet. Interessant nok sendte president Bolsonaro sin kommunikasjonsminister til Beijing for å forhandle om vaksinekjøp.

Spørsmålet er hvorvidt Joe Biden vil fortsette Trumps utpresningslinje for å holde Kina borte fra Latin-Amerika. Det Biden heller burde gjøre er å la løftene om en mer bærekraftig, klimavennlig og demokratisk politikk være førende for forholdet til Latin-Amerika.

Latin-Amerika trenger ikke stormakter som konkurrerer, men som samarbeider og som respekter Latin-Amerikas rike biologiske mangfold, viktige skog-, og vannressurser, og betydningen av å ha et sivilt samfunn som forsvarer disse ressursene. Snarere enn å drive med utmanøvrering av Kina, bør USA stille seg på siden til Latin-Amerika – inkludert urfolk og miljø – og kreve at alle stemmer blir hørt. Det kan gjøre veien ut av krisa litt kortere, og livet litt lettere for den fremtidige presidenten i Ecuador, om det blir Yaku Pérez eller Andrés Arauz.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Kommentar