Vi har et valg

Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet er blitt Norges episenter for triste og alvorlige nyheter.

Her har statsråder og helsebyråkrater stått nesten hver dag i snart elleve måneder og snakket om karantene, villspredning og nedstenging. Men det finnes andre ting her i verden enn virus.

Vi har også terror, dataangrep, spionasje og valgmanipulasjon – for å nevne noe. Mandag la politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvarets E-tjeneste og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) fram sine åpne trusselvurderinger for 2021.

Heller ikke denne gang var det særlig feststemning i marmorhallen.

Les også: PST: Økte trusler som følge av koronapandemien

Pandemien og det faktum at vi går inn i et valgår, bidrar til at risikoen for voldelige handlinger øker. De to største trusselgruppene er, som før, høyreekstremister og ekstreme islamister. I tillegg nevner PST antistatlige strømninger og konspirasjonsteorier knyttet til nyhetssaker. Det kan føre til trusler mot for eksempel enkeltpolitikere.

Tidligere har de tre sikkerhetsmyndighetene lagt fram sine trusselvurderinger hver for seg.

I år gjorde de det sammen. Det gjør at sammenhengene og samspillet mellom trusselaktørene kommer tydeligere fram. Når utenlandske aktører (særlig Russland, men også Kina) operer i Norge, gjør de det blant annet ved å forsøke å verve og pleie norske statsborgere som kan gi dem informasjon eller utføre visse handlinger for dem.

Les også: «Her hjemme tar Arbeiderpartiet nå på seg det kvelende Trump-slipset»

«Vi bør være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge det kommende året», skriver PST i sin nasjonale trusselvurdering.

«Påvirkningsforsøk kan ta ulike former. I Norge arbeider enkelte etterretningsoffiserer målrettet mot personer som har politisk innflytelse. Formålet er blant annet å påvirke utfallet av enkeltsaker. I vestlige land har har fremmede etterretingstjenester også vært involvert i å spre desinformasjon, initiere svertekampanjer, samt spre rykter eller halvsannheter gjennom sosiale medier. Slike metoder kan være effektive i alt fra å påvirke enkeltsaker til å svekke tillitten til demokratriske proseesser,» skriver PST.

I august i fjor ble Stortinget utsatt for et massivt dataangrep.

Les også: Informasjonskrig er enklere, billigere og mer effektfull enn militære operasjoner

Regjeringen har gått ut offentlig og sagt at Russland står bak, nærmere bestemt hackergruppa Fancy Bear, som tilhører den russiske militære etterretingstjenesten GRU. Folkevalgte og ansattes e-poster, personnumre, kontonumre, forarbeid til politiske saker og andre opplysninger ble stjålet. Også det PST kaller «sensitive opplysninger» kom på avveie.

Hva skal russerne med dette?

«Sensitiv informasjon kan bli brukt som et grunnlag for å forsøke å påvirke personer eller politiske prossesser i Norge. For eksempel kan sensitiv informasjon bli brukt til å presse representanter eller ansatte inn i et samarbeid. I tillegg kan slik informasjon på avveie bli brukt som et grunnlag for å påvikre politiske prosesser, herunder høstens stortingsvalg», skriver PST. Det dreier seg om både personlige opplysninger og politiske ståsteder.

Dersom russerne eller andre vil bruke dette materialet, eller på andre måter vil forsøke å manipulere den norske valgkampen, vil de gjøre det ved å ta tak i allerede eksisterende splittelser, og forsøke å nøre opp under dem, slik at det skapes mer splittelse og tilliten svekkes, forklarte Nils-Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

Før valget i 2016 ble Demokratene i USA utsatt for et voldsomt hacker-angrep.

Les også: «De siste årene har vi sett en mer aggressiv og uforutsigbar oppførsel fra Russlands side»

Russerne sto bak. Epostene til Hillary Clintons stab ble lekket, og la grunnlaget for en massiv kampanje, der russiske trollfabrikker spredte desinformasjonen på sosiale medier. Konspirasjonsteorietikere mente blant annet at epostene var kodete meldinger om seksuelt misbruk av barn, og at demokratene drev en pedofiliring i kjelleren til pizzarestauranten Comet Ping Pong i Washington, D.C. En 28 år gammel mann gikk til angrep på restauranten med et automatgevær, men fikk bare avfyrt tre skudd før han ble overmannet av politiet.

USAs opinion var dårlig forberedt i 2016. Vi bør ikke være det, men tvert imot være i stand til å kunne gjenkjenne desinformasjonskampanjer, ryktespredining og falske nyheter når det dukker opp.

Justisminister Monica Mæland fra Høyre berømmet Stortingets åpenhet om angrepet, og var het klar på hva myndighetene gjør dersom det norske valget blir angrepet slik USA ble i 2016. «Hvis vi vet at det skjer, må vi si fra om hva som skjer». Slik at vi kan ha et valg.