Kommentar

Ikke lag ny pensjonsfelle

Medaljen har en bakside når minstepensjonen øker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Flertallet på Stortinget vender derfor tommelen ned for en kraftig økning av minstepensjonen. Årsaken er at det bryter med pensjonsreformen og vil skape en ny pensjonsfelle.

SV og Frp har tatt til orde for et bredt pensjonsforlik på Stortinget. Det lykkes bare i begrenset grad.

For å ta det positive først: Nå er det flertall blant de folkevalgte for å justere på systemet for årlig regulering slik at pensjonene øker i takt med snittet av pris- og lønnsvekst. Dermed sikres pensjonistene å ikke gå i minus når lønnstakere flest går svakt i pluss.

Les også: Åpner 1,5 millioner nye pensjonskontoer

Dette er en omlegging som Ap lenge har foreslått, og som det altså omsider er flertall for.

Så har vi det mer omstridte: SV og Frp ønsker å heve minstepensjonen opp til nivået for EUs fattigdomsgrense. Den ligger i dag rundt 247.000 kroner. En enslig minstepensjonist har i dag en inntekt på snaue 205.000 kroner. Når gulvet heves på denne måten vil mange yrkesaktive ende opp som minstepensjonister. De får ingen ting igjen i pensjon for å ha stått i arbeid i årevis, og det blir vanskeligere for mange å gå av før de har fylt 67 år.

Dersom minstepensjonen heves til EUs fattigdomsgrense, vil man måtte ha en inntekt på over 750.000 kroner i 40 år for å kunne ta ut tidligpensjon fra fylte 62 år. Regnestykket blir riktignok bedre dersom man er omfattet av AFP-ordningen, men det er bare halvparten i privat sektor som har dette pensjonsgodet. Samtidig vil det koste staten å øke utgiftene til minstenivået i alderspensjonen. De årlige merutgiftene vil bli på 46 milliarder kroner i 2050.

Utviklingen vil dermed gå i motsatt retning av det som var intensjonen i pensjonsreformen.

Men dette er ikke bare et kostnadsspørsmål. Utfordringen er i første rekke at en kraftig økning av minstepensjonen vil gi et flatere pensjonssystem. Legitimiteten til systemet blir svekket når mange med langt yrkesaktivt liv blir avspist med null ekstra i alderspensjon. Derfor er det fornuftig å gå gradvis fram. Arbeiderpartiets forslag om å øke minstenivået i alderspensjonen med 4.000 kroner årlig synes å være et godt kompromiss.

Les også: Gjør nytt forsøk med omstridte pensjonsforslag

Pensjonssystemet er komplisert. Endringer på ett pensjonsfelt får fort utilsiktede effekter på andre områder. I fjor sommer ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal evaluere pensjonsreformen.

Utvalget vil komme med konklusjoner og anbefalinger før påske neste år.

Politikerne gjør derfor klokt i å vente med å foreta nye store omlegginger til de har en bred faglig vurdering på bordet. Balansepunktet er vanskelig å finne. Arbeidsinnsats må gi belønning i form av økt pensjon. Systemet må også føles rettferdig for folk flest fra mange synsvinkler.

Kjell Werner

Ansvarlig redaktør i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)