Kommentar

Sosialisme for de søkkrike

For kapitalistene har koronaen vært en fest. Politikerne plukker opp regninga, og folk flest betaler.

Tirsdag kveld kom nyheten om at verdens rikeste mann gir seg. Det store spørsmålet er om han gir seg på topp?

Etter nok en rekordnotering, sa Jeff Bezos tirsdag takk for seg. Som vår egen oljefondssjef Yngve Slyngstad, gir han seg på et hyggelig tidspunkt. Slyngstad rundet av på 10.000 milliarder mens Bezos annonserte sin avgang som direktør med et resultat for kriseåret 2020 som knuser alle rekorder.

I støvskyen bak hans Amazon ligger Facebook, Apple, Microsoft og Google.

Les også: Kan Norge tjene på å slippe koronasmitten løs? 

Mens verdens befolkning har hatt sitt verste år, med angst, uro og 250 millioner årsverk jobb blåst vekk, har Bezos og Amazon kunnet le hele veien til banken. Eller til børsen. Kriseåret 2020 ble en formidabel fest med 3500 milliarder kroner i omsetning. Rundt regna tre ganger staten Norges inntekter i fjor. Opp nesten 40 prosent fra 2019. Krise er virkelig mulighet for noen.

Børsen er et barn det vanskelig å elske. Den er symbolet på grådighet og kapitalisme. Så når sofakapitalistene, småinvestorene og amatørene, eller hordeinvestorene som DN kaller dem, i forrige uke kastet seg over selskapet GameStop, var det vanskelig ikke å applaudere. Den indre rebellen heiet småfolket fram i sin velorganiserte kamp mot de proffe aksjespekulantene, som endelig fikk smake egen medisin.

Å gamble på at GameStop-aksjen skulle nedover i verdi, skulle vise seg å svi for gutta på Wall Street.

Les også: Kalle Moene: – Regjeringen har gjort en grov feil 

Men børsen er likevel vår baby. Den har tjent oss i dette landet uendelig godt. I forrige uke la den nye sjefen for oljeformuen vår, Nikolai Tangen, fram sine tall etter kriseåret. Ti prosent avkastning, utrolige 1000 milliarder, rett i fôret på oss alle. I Norge er vi alle altså prisgitt børsen. Derfor er det likevel ikke så lurt å glede seg over at store aksjeforvaltere i USA kan gå over ende, selv om historien om de små mot de store, og å se menn i dress svette, er aldri så forførende. Trykkbølgene av velta tårn på Manhattan, vil ramme oss alle. Og våre felles verdier står i aksjemarkedet. Pensjonen din også. Og hvis du gyser av ordet hedgefond, må du akseptere at du er deleier i ett av verdens aller største. Oljefondet er i praksis et gedigent hedgefond.

Børsen er et instrument, som vi som samfunn kan bruke. Den er ikke god eller ond, men en handelsplass. Vi kunne hatt andre systemer. Det er prøvd, uten all verdens hell. Men det vi trenger er politikk som legger rammer og sørger for at børsen fungerer som verktøy for å utnytte ressursene våre best mulig. Å ha samfunnets ressurser i selskaper som det ikke er grunnlag for, er ikke lurt.

Det er ikke rasjonelt. Uansett hvilken fargepalett du trekkes mot politisk.

Les også: «Nå er det bare å poppe popcorn og se om Ap nasjonalt vil mene noe om framtidas sykehus»

Akkurat nå gjør politikerne kanskje ikke denne jobben. Å sette penger på børs, investere i aksjer, belønnes ofte med stor avkastning fordi man er villig til å ta risiko. Noe kan skje med bedriften eller med verden. For eksempel en pandemi. Den knakk børsen i en kort periode i mars, da var det krakk og panikk, men politikere som ikke ville ha en slik krise på sin vakt, åpnet lommeboka. Staten reddet aksjonærene. Slapp av, staten tar regninga, var signalet.

Det endrer dynamikken når risiko elimineres. I tillegg er renta verden over i praksis null. Under koronaen har det vært lite annet å bruke pengene sine på. Å ha dem i banken, er et rent tapsprosjekt. Da ender pengene på børs. Eller i eiendom. Boligprisene gjorde et byks nå i januar. Da aksjemarkedet skulle oppsummere kriseåret 2020, var det med gullskrift. Det hadde vært et historisk år. I Norge gikk nesten ingen konkurs. Men når statenes pengekran står åpen og nesten all annen kapital ender på børs, så kan det være oppskriften på den perfekte stormen. Verdivurderingene er astronomiske. Børsballongen vokser og vokser.

Mange mener det derfor bare er snakk om tid. Før den sprekker.

Les også: AAP-aksjonen kritiserer regjeringens krisepakker: – Syke og uføre får fortsatt ingen ting

Kritikken her hjemme vokser nå i styrke mot at fellesskapet skal redde aksjonærer og eiere, og i praksis overstyre børsen. Uten krav om begrensninger av utbytte eller garantier om sikring av arbeidsplasser, slik venstresiden har krevd. Før jul skrev forsker ved Norges Handelshøyskole Ole-Andreas E. Næss en kronikk i Dagens Næringsliv der han spurte retorisk «Er koronastøtten rigget for de rike og mektige?». Han pekte på det faktum at fem store norske selskaper hadde fått én milliard kroner i bistand. Like mye som 27.000 andre bedrifter til sammen.

«De 25 selskapene som har fått mest støtte, har fått tre ganger så mye støtte i løpet av seks måneder som de har betalt i skatt de siste fem årene», skrev han. To av de fem selskapene var børsnotert, tre eid av milliardærer. Næss undret hvorfor ikke de kunne hentet pengene i markedet. Teksten hadde også følgende fun fact: Ingen av de fem selskapene hadde betalt noe særlig i skatt til Norge de siste fem årene.

I januar ble kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter forlenget til 1. juli. Samme historie gjentar seg: Fem selskaper har fått nesten halvparten av den nye støttepotten på 900 millioner. 2800 små og mellomstore bedrifter har delt resten broderlig.

Les også: Vetle (18) er én av 2500 lærlinger som startet opplæringen midt i koronaåret

Økonomene river seg i håret. «En del av regningen skal aksjonærene ta», sa professor Annette Alstadsæter til DN nylig. Kollega Ragnar Torvik, professor ved NTNU, spør om støtten er riktig bruk av penger: «Hvis bedriftene skal sitte med pengene når det er gode tider, mens staten skal betale når det er lav etterspørsel, da er vi inne på en veldig farlig sti», sier han til NRK.

Hvis verdens rikeste mann Jeff Bezos nå gir seg på topp, er det bare å holde fast. Nedturen kan bli bratt.

Mer fra Dagsavisen